Med tanke på at den rommer en hardisk er ScreenPlay ikke overdrevet stor og har dessuten en hyggelig avrundet form.  Den billigste modellen har ingen harddisk, og dessuten finnes det modeller med 1 eller 2 TB harddisk. I fronten sitter to USB-kontakter, men dessverre ingen minnekortplass.  Baksiden er full av tilkoblinger, noe som gjør den lett å koble til uavhengig av hva man har av hjemmekinoanlegg.

Det mest oppsiktsvekkende med ScreenPlay DX er den overdimensjonerte fjernkontrollen.  Den er faktisk såpass stor at man ofte holder den med begge hender, noe som ikke alltid er så praktisk. Bakgrunnen til det er at man foruten en mengde hurtigknapper har lykkes klemme inn et helt tastatur.  Dessverre er knappene så små at det faktisk hadde vært en fordel om fjernkontrollen hadde vært enda større.  Takket være tastaturet går det derfor an å bruke nettleseren, selv om den har problemer med visse nettsteder.  Dessuten er Internettjenestene begrenset til Flickr og YouTube samt et antall podsendinger.  I USA fungerer flere tjenester, men her i Skandinavia blir resultatet at det føles magert sammenlignet med konkurrentene.

Som mediespiller fungerer ScreenPlay betydelig bedre.  Den hadde ingen problemer med å spille av våre testfiler, dens prestasjoner rekker også til for riktig høyoppløste filmer, noe som er en god attest.  Menyene ser bra ut, og man forstår hurtig hvordan man skal finne sine mediefiler i nettverket eller på harddisken.  Derimot er det ikke alltid det går like hurtig.

Konklusjon
Skal man bare ha en mediespiller med harddisk er ScreenPlay intet dumt valg.  Den er forholdsvis nett og har en fjernkontroll med tastatur.  Det gjør det lettere å søke blant mediefilene og å taste inn adresser i nettleseren.  Derimot er det ytterst skrøpelig med nettjenester sammenlignet med konkurrentene.  Klarer man seg uten, gjør den imidlertid en god jobb med å spille av filmer og musikk samt vise bilder.  Prisen er bra, men den føles ikke spesielt spennende.

Også i denne testen: