Testing av billige plastikkprodukter er noe jeg pleier å utsette til siste liten. Når oppdraget denne gang ble å teste komplette hjemmekinoanlegg til 4.000 kroner, som skulle inkludere Blu-ray-spiller med 3D, fem høyttalere, en subwoofer og alt av nødvendig forsterkning og prosessering, må jeg unnskylde at jeg ikke akkurat hoppet av begeistring. Hvordan i all verden kan det være mulig å lage noe som nærmer seg kvalitet med dette budsjettet? Greit at utviklingen stadig går fremover, og at kvaliteten pr. krone stadig blir bedre. Men dette? For å orke å komme i gang med utpakkingen og oppkoblingen, tok jeg en tur innom videoforhandleren og kjøpte boksen med den forlengete versjonen av ”Ringenes Herre” på Blu-ray. Så hadde jeg i hvert fall noe å glede meg til.

Men god lyd er mulig
Da jeg imidlertid kom i gang med testingen, ble det klart at det faktisk ER mulig å få gode filmopplevelser, og faktisk ganske ok musikkopplevelser, av et slikt anlegg. Hemmeligheten ligger i å skjule svakhetene ved å balansere lyden akkurat riktig, ut ifra kvalitetsnivået man ligger på.

For eksempel, hvis diskantgjengivelsen i utgangspunktet er grovkornet, demper man denne slik at mellomtonegjengivelsen kommer mest i fokus. På samme måte, hvis basshøyttaleren egentlig er en buldrende og forvrengt stakkar, så demper man de verste frekvensene, slik at den blander seg bedre inn i lydbildet. Derfor låter slike rimelige anlegg som her best i én lydmodus, gjerne den som heter ”neutral”, ”bypass” eller liknende. Med én gang man tuller for mye med lyden, blir svakhetene irriterende åpenbare.

Av samme grunn som at disse anleggene maskerer sine mangler, vil de heller ikke i særlig grad skille mellom HD-lyd på Blu-ray kontra det mer komprimerte lydsporet på DVD. Det er ikke nok oppløsning i anleggene til å virkelig få frem forskjellene. Hva bildekvaliteten angår, er saken en ganske annen. Blu-ray leverer nemlig mye bedre bilder enn DVD. Alle anleggene i testen har superbe bilder fra Blu-ray. At de i tillegg gjengir 3D-bilder fra aktuelle utgivelser, gjør at de beste av disse anleggene virkelig gir høy valuta for pengene.

Fem ”like” anlegg
Alle anleggene i testen bruker fem kompakte satellitthøyttalere pluss en basshøyttaler (subwoofer). All forsterkning og prosessering ligger i hovedenheten, hvor også Blu-ray-mekanikken sitter. Funksjonaliteten er ganske lik på alle. Alle har nettverksstøtte (men ikke alle har nettverksstrømming) og BD Live, de har iPod-tilkobling og de har skjermmeny hvor alle innstillinger gjøres. Anlegget fra LG og Pioneer har helt lik elektronikk bortsett fra frontpanelet. Samme oppsettmeny og bakside med identisk layout. Noen anlegg kan gjøre litt grundigere innstillinger enn andre, som tidsforsinkelse til hver kanal individuelt, og Sony-anlegget er eneste med automatisk høyttalerkalibrering. Ellers er brukeropplevelsen av anleggene såpass lik at lydkvaliteten er det som til syvende og sist skiller vinneren fra de andre.