: Pentax K-5

Sammenlignet med de to store, Canon og Nikon, blir de fleste kameraprodusenter små. Men som i andre bransjer – bilindustrien er et godt eksempel – er det ingen forutsetning å være stor for å lykkes. Pentax er en av de minste kameraprodusentene, men de har holdt på siden 1919. Og med optikk siden 1938. Det første kameraet kom i 1952, så vi snakker lang erfaring med optikk og kamerautvikling. Gener Pentax K-5 besitter i fullt monn.

K-5 er toppmodellen i speilrefleksserien til Pentax, som ikke består av mer enn fire modeller. Forgjengeren K-7 er fremdeles i salg, og K-5 er ikke uventet basert på den. Et solid, værtettet og svært godt utstyrt kamera til drøye 10.000 kroner. Et kamera som ikke bare utfordrer Canon og Nikons etablerte EOS 60D og D7000, men også Canons dyrere 7D, Nikons D300s og sist, men ikke minst, det nesten glemte, men strålende Olympus E-5.

Kameraet er myntet på seriøse amatører og proffer som trenger et robust kamera, med alle funksjoner en proff kan ønske seg. Selve kamerahuset er kompakt og robust. Bygget i magnesium og stål, med 77 gummipakninger som forsegler kameraet og skal holde regn, støv og skitt ute. Flere av Pentax utmerkede objektiver er  også forseglet, som DA 18-135 mm WR zoomen til 6.999 kroner, vi testet kameraet med og hvor en gummipakning forsegler bajonettfatningen. Kameraet har integrert bildestabilisator – som på Olympus E-5 – hvor bildebrikken beveges for å kompensere for kamerabevegelser. Fordelen med det er at bildestabiliseringen fungerer med alle objektiver.

Det kan leveres med Pentax DA 18-55 mm WR zoom (tilsv. 27-82,5 mm) til 12.699 kroner eller i kombinasjon med DA 18-55 mm WR og DA 50-200 mm f3,5-5,6 WR telezoom til 14.499 kroner. Kamerahuset alene koster 11.999 kroner.

Høy følsomhet
Utenpå er det nesten ingen ting som er endret siden K-7 ble lansett. Foruten et rikholdig låsbart funksjonshjul på venstre side av prismehuset, er det en knapp for stort sett alt, utenpå kameraet. I de fleste tilfellene er det ikke nødvendig å bla i menyer for å endre innstillinger. Mens K-7 benytter en 14,6 megapiksler bildebrikke fra Samsung, bruker K-5 en nyere Sony-basert 16,3 megapiksler CMOS-bildebrikke. Som støtter full 1080p/25fps HD-video, og har en maksimal lysfølsomhet på hele 51.200 ISO. Noe vi hittil bare har sett i mange ganger dyrere Nikon D3s og Canon EOS 1D Mk IV. Det gjør det mulig å ta bilder i belysningen fra kun et stearinlys, og på korte nok lukkertider til at bildet ikke blir uskarpt.

Velutstyrt
Den optiske søkeren har 100 prosent dekning av bildeflaten. 3-tommers skjermen på baksiden har live view og brukes også som søker under videoopptak. Foruten en integrert mikrofon for videoopptak, finnes det en stereoinngang for separat mikrofon her, en HDMI-utgang for video- og videovisning på flatskjerm. Skuddhastigheten på serieopptak er oppgitt til 7 bps 5,2 bps på K-7) begrenset til 40 JPEG-bilder, eller 15 råfiler. Et nytt 11-punkts autofokussystem har også funnet veien til K-5.

Om bord er det nesten uendelig med muligheter for den som vil skreddersy kameraoppsettet til eget behov. Det er mulig å tildele funksjoner til knapper og ratt etter ønske. Man kan gjøre alt fra å kalibrere skjermens fargegjengivelse til å fintrimme fargegjengivelse og hvitbalanse før opptak. Alle bildeoppsettene i kameraets menyer kan justeres for fargemetning, hvitbalanse, kontrast og skarphet. Pentax har lagt inn 18 fargefiltre som kan legges på bildene, og rikholdige muligheter for etterbehandling av bilder i kameraet. Man kan lagre sine egne foretrukne innstillinger og hente dem fram ved å vri funksjonshjulet til User.

Her er det også mulig å benytte korrigering av linjefortegning og dempe optisk fargebrytning, når Pentax DA- og DFA-objektiver er tilkoblet. Som på K-7 finnes det også HDR-opptak på K-5, som smelter sammen opp til tre eksponeringer. Effekten av HDR endrer bildedynamikken slik at man får fram mørke partier og demper høylys, men da må kameraet stå på stativ og motivet være stillestående.
Funksjonshjulet har et to uvanlige eksponeringsinnstillinger. På innstillingen merket Tav kan man overstyre automatikken ved å bestemme blenderåpning og lukkertid selv, så velger kameraet automatisk den passende lysfølsomheten (ISO). Alternativt kan man vri man funksjonshjulet til Sv, og endre lysfølsomheten så mye man vil og la kameraet finne korrekt blender og lukkertid.

Kamerahuset er mindre enn de fleste kameraer det er naturlig å sammenligne med, men ergonomien lider ikke under det. Tvert i mot.  Det er god plass til tommelen på baksiden, det gummierte håndgrepet gir et trygt grep om kameraet, og knapper og ratt faller naturlig på plass der man har fingrene på kameraet. Skal man ta opp video, må funksjonshjulet vris til videoopptak, og det finnes ikke autofokus under opptak. Det er strengt tatt det eneste vi har å trekke for.

Bildekvalitet
Så langt, så bra. Et kamera er et verktøy, som selv om funksjonsnivået er høyt, ikke skal legge hindringer i veien for fotografen. Noe Pentax K-5 klarer med glans.

Men til syvende og sist er det bildekvaliteten alt står og faller på. I testen av forgjengeren, som altså er i salg fremdeles, påpekte vi at støynivået i bildefiler på høye ISO-verdier ikke var like lavt som ønsket.

Den nye bildebrikken og kameraets nye Prime II bildeprosessor, gjør en fremragende jobb. Ikke bare med å dempe bildestøy på høy ISO, men de får frem en strålende detaljskarphet – også i høylys – som ikke står noe tilbake for de nærmeste konkurrentenes kameraer i denne klassen.

En gjennomgang av kameraets JPEG-filer (i laveste komprimering = høyest kvalitet) viste knapt synlig kornstøy opp til 3200 ISO. Første da er det et marginalt tap av detaljgjengivelse å spore, mens kornstøyen øker litt. Men fremdeles er filene fullt brukbare. Når man velger 6400 ISO blir kornstøyen grovere og det dukker opp synlig fargestøy. Første ved 12800 ISO tiltar bildestøyen i omfang. Man kan justere mengden støyreduksjon i kameraet.  Men velger man kraftigere støydemping, faller oppløsningen og detaljgjengivelsen. 51200 ISO gir enormt med fargestøy i tillegg, filene må etterbehandles for at de skal kunne brukes, men det er av og til kjekt å ha muligheten til å benytte så høy ISO.

Dessuten kan den interne støydempingen reguleres tre trinn, pluss av, på samtlige ISO-verdier fra 80 til 51200 ISO.

Kameraets fargegjengivelse er som forgjengeren nesten 100 prosent nøytral når portrettinnstillingen er valgt i fargeoppsettet, og fargemetning kan selvsagt reguleres og tilpasses –  i ±4 trinn. Alt dette og mye mer kan man selv tilpasse etter ønske. Også hvitbalansen som kan gi små avvik innendørs i blandingslys. Toneomfanget er meget bra, og silkemykt. Hudtoner – i Portrett-modus – gir portretter en naturlig glød, landskapsbilder – i landskapsmodus – får den klassiske postkort eller lysbildekvaliteten, hvor fargene har ekstra smell.

Lysmåler var konsekvent presis, bare med marginale avvik som ga seg utslag i unntaksvis ørlite overeksponerte bilder. Autofokusen er objektivavhengig, vi hadde ingen av de raskeste Pentax-objektivene til disposisjon, men opplevde at DA 18-135 mm WR zoomen ikke stod noe tilbake for fokushastigheten, eller presisjonen, til tilsvarende objektiver fra Canon og Nikon. Kameraet ble forøvrig testet med Pentax SMC FA 50 mm f/1.4 i tillegg til zoomobjektivet, og bildekvaliteten er vurdert ut fra kameraets ytelse, ikke optikkens.

Videokvaliteten fra K-5 har vi ikke vektlagt i vår vurdering av bildekvaliteten. Dette er et kamera for stillbildefotografen, ikke videofotografer, som nok ville likt videokvaliteten. Men kameraet mangler autofokus og manuell eksponering under video, noe som utelukker at proffene ville benyttet K-5 som videokamera i noen særlig utstrekning.

Konklusjon
Man skal lete med lys og lykter, for ikke å si lupe, for å finne feil ved K-5. På mange måter fremstår det som det komplette kamera. Våre testbilder viser bildekvalitet på høyde med det beste vi har sett fra andre – og dyrere – kameraer. At kameraet både er kompakt, og bygget for å vare en stund, taler også til dets fordel. Legg til at det kan benytte optikk med Pentax K-fatning siden tidenes morgen, og man skjønner at utvalget tilbehør ikke ligger langt bak de to stores. Nikon og Canon.

Pentax K-5 er et seriøst verktøy for seriøse fotografer. Det er vanskelig å se hvordan man kan bli misfornøyd med et så til de grader gjennomført kamera. Hvis man ikke allerede er gift med et Canon- eller Nikon-system, bør Pentax K-5 høyt opp på listen over ditt neste potensielle proffkamera.