Hamas hodetelefoner føles billigere ut enn de faktisk er.  Det er plast av det slaget som gjør at det lyder urovekkende hult når man banker på de.  Bøylen virker i og for seg til å være holdbar, mens skjøtene til klokkene derimot ikke virker særlig tillitsvekkende.  Liksom på Philips hodetelefoner har man en fjærende bøyle som gjør at man ikke må justere passformen.  Med den er litt vel hard, så på tross av de bra polstrete klokkene kjenner man godt at man har telefonene på seg.

Man slipper imidlertid kjøpe dyre spesialbatterier, for Hama kjører med vanlige NiMH-batterier.  De lades ved at man setter telefonene i ladestasjonen og håper man lykkes med å få kontakt til pinnen.  Heldigvis er det en ladelampe man kan holde øye med mens man forsøker.

Stasjonen har en standard minijack-plugg for å koble til hodetelefonuttaket, hvilket er praktisk.  Ved siden av den sitter omkobleren for de 3 frekvensene, og på telefonene holder det å trykke på en søkeknapp for å koble til.  På klokken finnes også volumkontroll og en strømbryter for å spare på ladingen.

Lyden er omtrent som forventet.  Det støyer en hel del og spraker når noe forstyrrer sendingen.  Elementene er middelmådige, noe som gir en ganske hard og spiss, svingende lyd.  Derfor bør man holde seg borte fra mer finstemt musikk.  Derimot går det ganske bra å lytte på mer støyende musikk, og til TV-titting duger de selvfølgelig bra.

Konklusjon
For å være en av de dyrere analoge telefonene er ikke kvalitetsinntrykket noe videre.  De føles veldig plastaktige, noe som gjør at man lurer på hvordan de egentlig vil holde ved uforsiktig håndtering.  Ladestasjonen er så klart bra, men det er ikke helt enkelt å få hodetelefonene i rett stilling for lading.  Lyden er heller ikke den beste, man bør helst holde seg til den typen av musikk der det ikke merkes så mye.  Til tross for at de duger for TV-titting kan vi ikke si at de føles tilstrekkelig prisgunstige for å være interessante.

Også i denne testen: