Med tanke på den vanvittig lave prisen er det kanskje ikke så rart at telefonene ikke føles spesielt velbygde.  Det er mye plast og de føles svake i leddene.  Vrir man til eller kommer til å sette seg på dem går de sannsynligvis i stykker.  Komforten er heller ikke den beste.  De trykker ganske hardt mot ørene og polstringen er for hard.

I den ene telefonen skjuler det seg to stykker NiMH-batterier i AAA-størrelse, noe som gjør at de lett kan erstattes.  De lades ved at man setter telefonen i ladestasjonen og forsøker å få kontakten til å havne på de to tilkoblingene.  Det er ikke alltid så lett, og det har hendt at man møtes av uladede hodetelefoner neste dag.

Stasjonen har to vanlige RCA-tilkoblinger, og man får med en ledning for å putte dem i et hodetelefonuttak.  På stasjonen finnes også en omkobler for 3 ulike kanaler, og man trykker på en knapp på telefonene for å finne rett kanal.  De har også en knapp for å stenge av, noe som er smart om man vil ha en pause.

Liksom de fleste RF-telefoner så bruser de friskt, noe som er forstyrrende om man lytter til lavmelt musikk.  Elementene er selvfølgelig ikke de beste, noe som resulterer i at de lett skurrer og at mange instrumenter låter skingrende og rent ut ubehagelige.  Nei, dette er ingen hodetelefon for å lytte til musikk med.  Derimot funker de helt greit for å se på TV.

Konklusjon
Billig innebærer så klart at byggkvaliteten ikke er på topp, og de er ikke spesielt bekvemme.  Man må også være nøye når man setter de på lading for at det skal bli kontakt mellom telefonen og ladestasjonen.  Lyden er ikke tilstrekkelig bra for å lytte til musikk, det skurrer og støyer.  For mormor som må ha TV-ens volum på maks er det derimot en billig måte å slippe forstyrre naboene.  Totalkarakteren går opp ett hakk med tanke på hvor prisgunstige de egentlig må sies å være.

Også i denne testen: