TEST: Fiat 500 Electric

Den lykkelige følelsen av å gli lydløst langs bygatene med taket nede, får man bare i cabriolet-utgaven av den nye Fiat 500 Electric. Den eneste elbilen som har et ekte cab-tak. Med taket nede kommer også smilet, også fra medtrafikantene, som slipper den kompakte sjarmbomben frem med et hyggelig nikk.

Man kommer mer i kontakt med andre trafikanter når taket er nede, og duften av syrin og kullgrill erter luktesansen, og bringer flyktige blaff fra naturen og solskinnsysler inn i den lille elbilens åpne kupé.

Alt mens man glir lydløst avsted, bare med lydsporet fra spillelisten på mobilen, strømmende ut av anlegget i den elektriske 500-en.

Den nye 500 Electric må ikke sammenlignes med 500e, som var en 500 hvor stempelmotoren var byttet ut med batterier og elmotor. Dette er den nye generasjonen 500 som er bygget som elbil fra grunnen av, og ikke er en konvertert bensinbil.

Formen er den samme ikoniske som 500-en har hatt siden 50-tallet, og sant og si er det ikke så lett å se forskjell på den nye elektriske, og forrige generasjon fra 2007, med stempelmotor.

Den forrige var en heidundrende suksess og solgte godt i mange land, og man ser både forgjengeren og antikke 500-er dundre over de nedslitte brosteienene på Piazza Venezia, og spreke Abarth-utgaver legge avgårde i et uvanlig ambisiøst tempo, langs A4 mellom Torino og Milano.

Sherpa hjelper deg hjem

Populariteten til 500-en vil neppe avta med den elektriske 500 Electric. Som i motsetning til de fleste småbilene med elmotor, faktisk har en rekkevidde som rekker til mer enn bare bykjøring.

320 km sier Fiat, som vi vet er det ambisiøst, men om man holder seg til WLTP-tallene, er det langt flere mil å hente her enn i en Honda E eller Mini Cooper SE, som byr på 22 og 23 mil.

Bedriver man mest bykjøring, kan man velge Sherpa-modusen som begrenser effekten, toppfarten og klimaanlegget for å spare strøm, og som kan øke rekkevidden til 460 km på en god dag. Stadig i følge WLTP-tallene.

Det er godt gjort for et 42 kWt batteri. Forbruket kan i teorien være så lavt som 14 til 14,9 kWt, men jeg kom ikke under 17 kWt på noen av testbilene jeg hadde til rådighet.

Når kjøremodusen står i normal, får man bare moderat regenerering, men man kan velge range for mer regenerering og mer effektiv enpedalskjøring, som også sparer strøm og øker rekkevidden.

Hvis man får maks ladehastighet på 85 kW, kan man i teorien få 50 km mer rekkevidde, med bare en fem minutters lading. Jeg fikk 260 km ut av en fulladet bil, på vinterdekk, i lave vårtemperaturer, og både klimaanlegg og setevarmen på. Det er absolutt innenfor.

500-en er forresten tilgjengelig med lavere effekt og et mindre 23,8 kWt batteri, som gir opptil 185 km rekkevidde.

Men mer om kjøringen senere. La oss stige inn i den 3,6 meter lange/korte Fiat-en.

Cinerama Infotainment

500 Electric er faktisk ganske romslig innvendig. De to foran har rikelig med plass i passe mye seter med god støtte. Takhøyden er formidabel, men bak er det selvsagt trangere. Særlig i høyden, men man kan smette føttene under setene foran, og for barn er baksetene romslige nok. Der og i passasjersetet foran, finner man Isofix-fester til barnestol. Setene er trukket i Seaquel, et materiale laget fra resirkulert plast, og dashbordet er lakkert i samme farge som bilen.

Fiat-en er tilgjengelig i fire utstyrsversjoner. Den enkleste heter Active, deretter kommer Passion, Icon og La Prima. Sistnevnte med seter i kunstskinn, kromlister, 17’’ lettmetallfelger og logo på stofftaket, om man velger cab-utgaven, som ikke leveres som Active.

Våre to testbiler hadde Icon-utstyrspakke, som inneholder det meste man trenger.

Når man har funnet seg til rette bak rattet i kunstskinn, stirrer man på to skjermer. Ên skjerm rett foran føreren, og hvis man har valgt Icon utstyrspakke, en 10,25 tommers pekeskjerm midt på dashbordet. Cinerama Infotainment, kaller Fiat det, og det er navnet på det som best kan beskrives som en omfattende pakke med navigasjon, 360-kamera, DAB-radio, Apple Carplay og Android Auto, programmering av ladesekvenser, stemmestyring (Alexa hvis man kobler opp My Wifi i bilen), og en oppsettmeny for lys, låsing og mye annet.

I rommet under skjermen hadde vår testbil trådløs mobilading, og det finnes USB-kontakter både der, og i oppbevaringsboksen i midtkonsollen.

Kikker man nærmere etter, legger man merke til en artig detalj. Silhuetten av Torino, hvor bilen er bygget, er preget i kanten på det lille rommet hvor man legger fra seg mobilen. Et annet sted er det også en liten detalj, som hilser til fortiden. I bunnen av dørhåndtakene på innsiden, er det lagt inn en skisse av den originale 500-en, og der står det Made in Torino. Lekent.

Seks generiske høyttalere og appstyring

Man kan ikke velge blant flere lydsystemer på en 500 Electric. På dette nivået får man seks høyttalere, to bak, to foran i dørene, og diskanter i A-stolpene. Det er ikke helt samme nivå på lyden her som på Harman Kardon-anlegget i Cooper SE, men bortsett fra at anlegget i Fiat-en ikke har noe særlig med bass, fyller det den lille bilen med høyst akseptabel lydkvalitet. Hvor mellomtonen er klar nok til at du lett kan synge med på favorittlåten din, og bassen er tilstrekkelig levende til at du enkelt kan følge rytmen på låten.

500 Icon har selvkjøring på nivå 2 – Fiat CoDriver kalles det her, med adaptiv fartsholder og nødbrems. Den har også blindsonevarsling, skiltgjenkjenning og veibaneassistent. Det fungerte fint i testperioden, men det hendte at bilen tok litt for krappe svinger når den ‘kjørte selv’, men så lenge man har en hånd på rattet, er det ikke noe problem.

Det finnes en app så klart – Uconnect for 500, hvor man kan programmere klimaanlegget og lading, men også se bilens helsestatus, batterikapasitet, og her kan man legge inn varsler hvor en angitt hastighet overskrides. Man kan også aktivere varsling hvis bilen beveger seg utenfor et angitt område, eller på et angitt tidspunkt, og det finnes en valet-innstilling som varsler eieren hvis kjøretøyet forlater en angitt radius.

Smidig og lettkjørt

Den sjarmerende Fiat-en, er ikke helt lydløs. Når man setter seg inn og trykker startknappen, blir man møtt av en velkomstlyd. Det samme skjer når man stopper og slår av strømmen, men da er lyden mer mollstemt.

Setene har god sidestøtte og er langt mer romslige enn vanlig i en småbil. Man sitter høyt, nesten som i en liten SUV, og 500-ens store dører gjør adkomsten til en lek. Ut på veien merker man at den ikke river i forhjulene som en Cooper SE, men så er den elektriske 500-en heller ingen racerbil. Ni sekunder til 100 km/t er temmelig moderat, men den er kjapp ut fra lyskryssene, og kickdown (press pedalen helt inn), gir umiddelbar effekt og skyver den kompakte bilen friskt avgårde fra 50 til 80 km/t.

Det er litt hjulstøy fra de bakre hjulene, men ellers er bilen stillegående og komfortabel. Trikkeskinner og brostein svelges greit unna, men den føles litt stumpete på dårlig vei, selvsagt grunnet den korte akselavstanden som den har til felles med de fleste småbiler.

Styringen er lett og presis nok, og sammen med ryggekameraet og sensorer 360 grader rundt, bilen er den svært enkel å parkere, selv på trange plasser.

Mens vi snakker om trangt. Bagasjerommets beskjedne volum på 180 liter, har ikke plass for all verdens bagasje. Et par weekend-bager eller én stor koffert går dog bra. Baksetene kan felles ned 50/50, hvis man trenger mer plass, og kupe-utgavens bakluke gir god adkomst til bagasjerommet. Cabriolet-utgaven har ikke kombiluke, men en mindre luke som gir langt mer begrenset tilgang til bagasjerommet. Som ellers er like stort som i kupe-utgaven.

Foran er det ikke noe frunk, og 500-en kan hverken trekke henger, eller ta taklist.

Stofftaket på cab-utgaven er elektrisk og ett trykk trekker taket bakover som et stort soltak. Ett trykk til sender taket helt bak og da legges også bakruten ned og åpningen blir enda større. Selv uten en vindskjerm bak forsetene, er det ikke mye turbulens i kupeen, men hvis man trekker taket helt bak og ned, får man baktrekk som man rufseŕ godt i håret.

Med eller uten tak, spiller ingen rolle for kjøreegenskaper eller rekkevidde, men det er så klart festligere med en åpen 500 når været tillater det. Kupe-versjonen kan forresten leveres med panoramatak i glass, hvis man vil ha en lysere og luftigere kupe, uten å ta steget opp i pris til cab-utgaven.

Konklusjon

Den lille 500 Electric er en glede både å se på og å kjøre. Den har bedre rekkevidde enn de fleste i samme klasse, men unntak for BMW i3, og er den eneste elbilen som kan leveres som cabriolet. Men uansett hvilken utgave man velger, får man en ypperlig bybil med smidige kjøreegenskaper, som også har rekkevidde nok til en lengre weekend-tur, og som kan få smilet frem både på fører og passasjer, særlig når man har litt vind i luggen. Prisene er konkurransedyktige om man sammenligner med Honda E og Mini Cooper SE, som har langt dårligere rekkevidde.