Anmeldelse: Velkommen til Utmark

Regissør Dagur Kári og manusforfatter Kim F. Aakeson har med Velkommen til Utmark skapt den herligste, merkeligste, morsomste, rørende og definitivt beste lokalproduserte HBO Nordic-serien så langt.

https://youtu.be/fN_lNf_Mrlg

Velkommen til Utmark: Mer lokalprodusert innhold

Et stadig viktigere satsningsområde for strømmetjenestene er lokalt innhold – på dette feltet har Netflix lenge ledet an, men HBO begynner virkelig å få schwung på sakene med serier som Gösta, Fremvandrerne og nå innertieren, norske Utmark.

Hovedkonkurrenten, Netflix, har levert solide nordiske serier som The Rain, Quicksand – störst av allt, Ragnarok, Kjærlighet og Anarki og Equinox. Vi applauderer de internasjonale strømmegigantenes satsing på lokalt innhold, med lokale historier og kjente, solide, skuespillere.

Og Utmark er i høyeste grad en lokal historie – som like fullt bør gi anerkjennende gjenklang hos et større, internasjonalt publikum.

Sære mennesker i et sært miljø

Den anerkjente, islandske, regissøren Kári, står bak filmer som Nói albinói, Voksne mennesker og The Good Heart (Paul Dano). Med Utmark har han perfeksjonert sin særegne stil.

Halvveis ut i første episode av den nye HBO-serien sitter vi med en litt usikker følelse, er dette en fullstendig overdrevet, karikert parodi av norske bygdetullinger, eller noe genuint og ekte? Etter episode 2 er vi frelst!

Vi hensettes til en liten bygd, langt oppe i den nordnorske ødemarken, der man livnærer seg av reindrift, sau, spritsmugling og hallikvirksomhet.

Eller som Siri (Marie Blokhus) så treffende beskriver tettstedet:

Du veit hvordan det er her opp, altså, man kan’ke være venstreorientert, kan’ke være muslim – kan i hvert fall ikke, være… lesbisk.

Hovedkonflikten står mellom den trauste, alkoholiserte, godslige sauebonden Finn (Tobias Santelmann, Exit) og reindriftssamen Bilzi (Stig Henrik Hoff). Jævelhunden til Bilzi har i en årrekke forsynt seg grovt av saueflokken til Finn, til eierens stående ovasjoner. Det hjelper heller ikke på naboskapet når Bilzi over en lengre periode jevnlig har «harvet over» fruen til Finn, fagre Siri.

Kald krig eskalerer til varm i det Siri flytter inn hos Bilzi, med datteren Marin på slep, og stakkars Finn kaster seg tyngre over vodkaflaskene enn noensinne før. Ikke hjelper det på situasjonen at den komplett gjennomkorrupte lensmannen, Willman (Nils Johnson), er i lomma på Bilzi, og nekter å etterforske sauedrapene

Ekte kjærlighet

Danske Kim F. Aakeson har skrevet et fortreffelig manus, som hårfint balanserer mellom saftig ironi, harselas og ekte, mellommenneskelige relasjoner og personlig tragedie. At han har en særegen kjennskap, og forståelse, av den norske folkesjela, har han allerede til gangs bevist med Moland-filmene En ganske snill mann og Kraftidioten.

De sære, litt stakkarslige, karakteren er så genuine, og skrevet med så mye kjærlighet at vi lar oss rive med.

Ett av seriens varmeste øyeblikk kommer i det pensjonisten Stein (Gard B. Eidsvold) ber en av sine albanske horer som han er hallik for, om å kle seg opp i sin avdøde kones klær, og «spille» henne for en dag – så stort, og sårt, er savnet.

Blikket for detaljer, og menneskelige svakheter, begjær og drifter er alltid til stede. Bare det å se den litt oppgitte, fullstendig resignerte, rykningen i kroppen til Frank Kjosås, med gagball og fullt latekskostyme, etter at han får en skyllebøtte av Stein over hvor meningsløst livet hans er, er alene verdt månedsprisen for HBO.

Forviklingar av Coenske dimensjoner

Alle karakterene sliter på privaten, og i større eller mindre grad med sine indre demoner og konflikter – og slikt blir det mye god humor ut av. Der de, gang etter gang etter gang, tar de helt gale valgene.

De gjør sitt beste, med skadet karakter/stolthet og ressurser, for å komme seg igjennom livet og hverdagen. Trist og (ofte) beksvart humor, men samtidig forbannet morsomt og tidvis gjenkjennelig; som den litt stakkarslige tjukkasen i klassen, som bare drømmer om å bli sett av det motsatte kjønn.

Deres skavanker og «imponerende» evne til å gjøre en allerede vanskelig situasjon enda vanskeligere bringer frem minnene fra brødrenes Coens beste verker, ikke minst Fargo (1996). Her er det mye gode intensjoner og vilje, men det meste går like fullt lukt til Helvete. Som at folk forsvinner sporløst i den sagnomsuste myra, eller lensmannen som havner i bunnløs spillegjeld.

Tettstedet har til og med sin egen «Log Lady», i form av svigerinnen til den ryggradsløse lensmannen, Dagrunn (Ingunn Øyen). Det outrerte persongalleriet toppes med Bilzis gamlemor fra Helvete, som så visst ikke vil se samesønnen sin «blande blod med en uekte kvinne».

Imponerende skuespill

Bilzi er en alfahann, eklatant mannssjåvinist og narsissist. Han lever offisielt av reindrift, men livnærer seg primært ved å selge russisk smuglersprit. Det er noe forfriskende politisk ukorrekt med denne ur-mannen, som setter kvinner på plass, tukter naboen og halvbroren, mens han (i egne øyne) lever helt i pakt med naturens ånd. Hele livet hans og det oppblåste selvbildet, er knyttet til sitt samiske opphav.

Stig Henrik Hoff er som skapt for rollen, der han med stolthet og stoisk ro spytter ut banneord og hevder sin rett. Gi mannen en Emmy-pris.

Hans rake motsetning er den «kastrerte» sauebonden Finn, som ser ned i bakken når noen snakker til ham, og flykter inn i spritens barmhjertige/ukompliserte favn når problemene tårner seg opp.

Måten Santelmann gestalter rollen på, som vel er så langt som mulig unna hans flamboyante karakter i suksesserien Exit, er en ren gåsehud-fornøyelse. Her er han usikker, skitten, keitete og svak, og Santelmann gjør den karikerte karakteren fullstendig troverdig, og komplett menneskelig.

Eidsvold er alltid et sikkerstikk, og Blokhus skinner i sin tolkning av den oppgitte kvinnen som føler at hun er blitt fanget i en fortelling hun hverken har kontroll over, eller makter å komme seg ut av.

Det skal sies, det dyktige skuespillerensemblet får utmerket hjelp fra et superbt manus, som leker med ord, uttrykk og (i hovedsak) mannlige floskler og menneskelige lyter. Vi tar av oss hatten, og legger sågar stokken til side, for Bilzis pep-talk (etter å ha fiket til Siri) til en fortvilt Marin:

Når det myke møter det harde, da må det myke tilpasse seg. Alt i naturen har funnet sin plass. Sånn er det med moren din og meg også. Vi har akkurat så vidt begynt med å finne plassene våre. Vi finner ut hva som er hardt, og hva som er mykt. Og da, da blir det fred i huset.

Fordommene får florere fritt, mot dumme finske spritsmuglere, obsternasige/rasistiske samer, homofile, latterlige politimenn, demente, naive kristne, arrogante/uvitende søringer og bondeknøler som foretrekker «gledespiker» – fordi de er så mye mer «uproblematiske». Her er intet hellig – og, i krenkelsens tidsalder, takk Gud for det!

En, outrert, klassiker

Foto (Andreas Johannessen, Kielergata) er forførende, mykt og nært, det samme skal sies om lyssettingen og den unike sansen for detaljer i rekvisittene. Det er som å bli hensatt tilbake til 1960-tallet, på et sted der tiden, bokstavelig talt, har stått stille; både i utviklingen av samfunnet og menneskene.

Produksjonsmessig byr dog serien på noen uforståelige glipper. Ikke vet vi om det skyldes koronarestriksjoner under innspillingen, men det er (i det minste for en nordmann) påtagelig at filmingen (som alt skal være i Finnmark) har foregått på vilt forskjellige steder, noen av dem langt fra nordnorsk, barsk natur. Og miksen av dialekter er vel i overkant for en liten utkantsbygd?

Velkommen til Utmark blir nok markedsført som en humorserie, men det er feil, serien er i langt større grad et reinspikket drama. Du vil garantert bli glad i alle de eksentriske karakterene, den herlige dialogen, og den befriende originale, ofte absurde, humoren.

Vi kan allerede i april fastslå at HBO har gitt oss et solid bidrag til en av årets beste serier. Definitivt en over-the-top karikatur av utkantstrøk og de «merkelige» innbyggerne, men et varmt skråblikk med særs sjarmerende (politisk ukorrekte) karakterer og handlinger. 6 stjerner.

Anmelderen har sett hele serien, som har premiere på HBO Nordic den 18. april.