Anmeldelse: Sky Rojo, sesong 1

Med den heftige krimthrillerserien Casa de Papel (Papirhuset) har produsent Álex Pina befestet Spania som en av de mest spennende TV-serielandene.

 

En spansk tragedie

De sammensveisede venninnene Coral (Verónica Sánchez), Wendy (Lali Espósito) og Gina (Yany Prado) bærer alle hver sin tragiske forhistorie, med dysfunksjonell familiebakgrunn, som har ledet dem til prostitusjon ute i ødemarken på ferieøya Tenerife, hos den eklatant creepy, og emosjonelt avstumpede, halliken Romeo (Asier Etxeandia).

Det er narkotikamisbruk, seksuelle overgrep, vold og trafficking som har ført alle bordellets jenter inn i Romeos klamme favn. Hen eier dem, besitter passene deres, og bestemmer når de eventuelt kan reise.

I det cubanske Gina gjør sitt ynkelige fremstøt på å forlate helveteslivet, og hevder hun nå har tjent inn «kjøpesummen», så skal Romeo først ha betalt for utgifter til kondomer, glidekrem og sexy undertøy. Den opphetede diskusjonen eskalerer og ender i blodsutgytelse, hvorpå Wendy og Coral trer hjelpende til.

Den ender med at de slår Romeo i hjel (tror de) og en heseblesende flukt ut i friheten. Men akk nei, Romeo var ikke død; men å slå ham helseløs og til krøpling klarte jentene – nå er han ute etter hevn og sender sine lettere retarderte lakeier Moisés og Christian på klappjakt etter jentene.

Visuell voldsorgie

Det er ikke bare på bordellet det foregår orgier, Pina (produsent) og regissør Pedraza har komponert en sexy, brutal, heidundrende voldsorgie, med tortur, avkappede lemmer, skudd- og stikkskader, flom av kokain og heldesperate kvinner som ikke har mer å tape.

Vi ser klare referanser, og hommage, til Quentin Tarantinos verker.

Tonen er frekk, men samtidig leken og overtydelig sarkastisk. Persongalleriet er karikerte og stereotype. På overflaten kan serien lett mistolkes som platt, vulgær og spekulativ, men ser man bak «kulissene», så handler historien om kvinners kamp til egen seksualitet og styre sine liv.

Cleo er seriens selverklærte protagonist, som utad er den som best har taklet det harde livet på bordellet, men som har druknet alle sorgene og redsel i en evig serie av piller og dop. Gina er den naive, som drømmer om å starte et nytt liv med en av sine kunder, mens Wendy fremstår tøff og rappkjeftet, men det er mest utad.

Ekle menn

Romeo er en så stor mannssjåvinistisk sexist som vi noensinne har sett på skjermen, der han regelmessig holder sin svulstige pep-talks om hvor rettmessig det er å selge sex, betjene et begjørende marked og la pikken styre samfunnsordenen.

Her er det ikke dansen rundt Gullkalven, men dansen rundt gigantpenisen – midt på gulvet i strippeklubben/bordellet. Et organ som for øvrig Romeo mener det er meget misforstått å rakke ned på og hyller terminologien at «menn tenker med pikken sin».

Samtidig får vi høre jentene fortelle om alle de ekle mennene som får dem til å gjøre de nedrigste ting, mens de putter sine skitne fingre inn i munnen på horene – det hele mens de smiler forførende til sin «klienter».

Slik fremstår Sky Rojo som en vågal miks av samfunnskritikk og beintøff popcornunderholdning – og det fungerer faktisk sjokkerende godt.

Humoren er oftest beksvart, nærmest Coensk, med lag av undertoner og mislykkede karakterer. Det hele toppes av et heftig musikkspor, effektiv klipping og glimrende skuespill fra hovedrollene.

Sky Rojo er definitivt ikke det mest oppmuntrende du kan se i godsofaen under påskehøytiden, men vi kan garantere at de tøffe antiheltinnene vil underholdende, og at du samtidig vil få noe ekstra å tenke på neste gang du klikker deg inn på pornhub. 5 stjerner.

Anmeldelsen er basert på helse sesong 1, som består av 8 episoder med en totalspilletid på, binge-vennlige, tre og en halv time.