Erfaringsmessig kan plasmateknologien være velegnet som utgangspunkt for en budsjett-TV. En plasma har typisk sett god fargegjengivelse, kontrast og svartnivå, og har ofte mindre behov for kraftig (og kostbar) bildeprosessering for å se bra ut. Dette i motsetning til LCD og LED-skjermene som ofte trenger litt mer hjelp på bildebehandlingssiden for å se bra ut. Designet er traust, og Panasonic har heller ingen vridbar sokkel.

Brukervennlighet og utstyr
Dette er en budsjettmodell i ordets rette forstand. TX-P42C3 er ribbet for ekstra finesser og er dessuten nokså spartansk utstyrt når det gjelder tilkoblinger. Det er et pluss at skjermen har SD-kortinngang for visning av bilder, men kun 2 HDMI-innganger er litt i minste laget selv i denne prisklassen. Panasonic-skjermen har imidlertid innebygd RiksTV-mottaker, så er du bakkenett-kunde kan du spare en av HDMI-inngangene du elllers ville brukt på en separat mottaker.

Brukervennligheten er godt ivaretatt med en fjernkontroll som har store og tydelige knapper, og et enkelt, men effektivt menysystem. Panasonic bruker den samme fjernkontrollen på sine dyre TV-er, og den har tydelige knapper og ligger godt i håndflaten.

Bildekvalitet
Panasonic-skjermen er litt som et tveegget sverd. Ved første øyekast ser den ikke like imponerende ut som de lyssterke LED-skjermene, og i fullt dagslys blir bildet litt grått og fattig på kontrast. TX-P42C3 har også et veldig blankt frontglass som gir en ganske sjenerende speileffekt. Dette er definitivt ikke en TV vi ville valgt om du har masse vinduer i stua og ser mye TV på dagtid.

I litt mer dunkel belysning fungerer TV-en mye bedre, og fordelene til plasmapanelet, nemlig en fyldig og naturlig fargegjengivelse, kommer bedre frem. TX-P42C3 ser faktisk glimrende ut på det meste av TV-innhold, men er spesielt god på film og TV-serier med mye mørke scener. Skjermen kommer med gode fabrikkinnstillinger, men den såkalte økonomimodus kan man like gjerne skru av med en gang, da den reduserer lysutbyttet i altfor stor grad.

Panasonics dyrere skjermer kommer med såkalt THX-modus som gir optimale innstillinger for filmvisning. På C3-modellen har man i stedet noe Panasonic kaller Ekte kinovisning (trolig for å spare lisenspenger til THX) som i praksis ligger ganske nær det optimale. Perfekt for filmentusiastene som vil se filmen slik regissøren mente. At denne skjermen har noe lavere oppløsning enn LED/LCD konkurrentene i testen oppleves ikke som noe stort savn, og ved en vanlig sitteavstand på rundt 3 meter er det vanskelig å skjelne noen forskjell i skarphet og detaljer. De som sitter kloss inntil skjermen kan se tendenser til rutemønster, og de mest finkornede detaljene viskes litt ut. Dette er spesielt noe spillentusiastene bør merke seg.

Lydkvalitet
Panasonic-skjermen gir en helt grei lydopplevelse. Stemmer kommer klart og tydelig frem, men lyden får et litt hult og diffust preg på film og musikkvideoer, eller andre programmer hvor det skjer mye på en gang. Totalt sett er lyden helt ok til denne prisen.

Konklusjon
Panasonic TX-P42C3 er en budsjett-TV uten ekstra krimskrams, og har også sine styrker og svakheter bildemessig. Til TV-titting på dagtid finnes det helt klart mer velegnede skjermer der ute, men til film og annen moro på kveldstid er Panasonic i sitt ess. I de rette omgivelsene gir TX-P42C3 svært gode filmopplevelser, og det til en latterlig lav pris.

Også i denne testen: