: Mark Levinson No 532H

Power is nothing without control, pleide det å stå i reklamen for Pirelli dekk. Sånne dekk som vi gutta ønsket oss på Porsche 911 Turbo på 70-tallet. Selv om vi hverken hadde råd til bilen eller dekkene på den tiden. Ikke hadde vi råd til forsterkerne fra det nye stjerneskuddet på den amerikanske high-end himmelen heller. Mark Levinson var og er forbundet med påkostet teknikk, bak et umiskjennelig monolittisk og beksort design.

Alt er selvsagt relativt, men Mark Levinson er fremdeles kostbar moro. Mannen bak er for lengt ute av firmaet, men merkevaren er sterk nok til at de fleste som har hørt litt om amerikansk high-end, i hvert fall har hørt om Mark Levinson. Som også leverer lyden i eksklusive biler som Lexus toppmodeller. Snart 40 år etter den første Mark Levinson forsterkeren – forforsterkeren JC-1 fra 1972 – er de sorte forsterkeren fremdeles ettertraktet. Utvalget er ikke stort. Mark Levinson har ikke falt for fristelsen til å lage høyttalere eller platespillere.

Det går i effektforsterkere, forforsterkere og en kombinert SACD/forforsterker. For ikke å glemme mediesenteret N°502, som kombinerer full kontroll av alle kanaler i et surroundanlegg, med kontroll over alle tilkoblede videokilder.

Men Mark Levinson N°532H er en ren stereoforsterker på 300 W per kanal. Den finnes i en-, tre- og femkanalsutgaver også, alle unntatt 525H med 300 per kanal. 535H leverer 5 x 200 W i 8 Ohm. Til sammenligning. Den tokanals effektforsterkeren vi tester her, er et av de beste kjøpene i high-end akkurat nå, etter vår erfaring. For 70.000 kroner får man 33,6 kilo Mark Levinson, bygget som en fullbalansert forsterker x 2 i ett kabinett, med separat jording for å fjerne støy. En 425VA ringkjernetransformator mater 16 kraftige utgangstransistorer, per kanal. Så forsterkeren har altså to like sett med trafo og  utgangstransistorer separert i det samme kabinettet. De deler kun 230 V kontakten.

Kraft og finesse
Forsterkeren leverer 450 W når den elektriske motstanden synker fra 8 til 4 Ohm og er laget for å være dønn stabil også ved enda vanskeligere 2 Ohms belastninger, som for eksempel elektrostathøyttalere. Kretsene er beskyttet mot overbelastning skulle man drive forsterkeren til maks effekt på enda lavere impedanser, slik at den kan overleve rent misbruk.

Mange er opptatt av at en forsterker klarer å ”doble” effekten når impedansen halveres, noe som helt feilaktig ses på som et kvalitetstegn. For viktigere enn et tall på papiret, et den subjektive og objektive opplevelsen av dynamikk, og hvordan forsterkeren klarer å hanskes med dynamiske kontraster i musikken. 532H står nemlig ikke noe tilbake for andre kraftige high-end forsterkere vi har testet. Og minner meget om den 100.000 kroner dyrere N°532 på 400 W som vi testet i 2010.

Den har den samme potente bassdynamikken. Gary Peacocks bass på Portrait of A Silence (fra In The Evenings Out There på ECM) og Speak Easy, får sofaen til å disse som en pudding. Og det er så kontrollert at Nord-Koreanske myndigheter ville grått blod av misunnelse. Basselementene på Dynaudio Confidence 4 – redaktørens referansehøyttaler de siste månedene – beveger seg likevel så lite at man knapt kan se det. Dét er kontroll det.

Tony Oxleys trommer på Speak Easy klinger tørt og presist, og tonene fra  Paul Bleys klaver på det påfølgende sporet Interface, er en studie i velklang. Som alltid på ECM-innspillinger er pianoets fulle klangbunn godt bevart på opptaket. John Surmans baritonsaksofon lyder som nettopp det. Og ikke som en tenorsax med sår hals, som baritoner ofte gjør på mange innspillinger.

Forsterkeren er, som vi har erfart med andre Mark Levinson-forsterkere, svært nøytral. Den varme nesten glødende klangen mange rørentusiaster liker, finnes ikke her. Men det betyr ikke at den ikke formidler varmen i musikken. Som på Alison Krauss Let Me Touch You For a While. Hvor den lyse, sarte vokalen fremstår som om den er polert i krystall. Tonene fra dobro-gitaren på opptaket er  presist og punktformet gjengitt, med stor klangrikdom. Lydbildet er kanskje ikke like dypt som på N°532 (til 175.000 kroner), eller McIntosh MC452 (se test i neste nummer), men det er skarpskårent, supertransparent og fjellstøtt.

Man hører virkelig dypere inn i musikken. Og får med flere nyanser og over- og undertoner enn jeg kan huske å ha hørt på noen annen forsterker i tilsvarende prisklasse. Den klarer også kunststykket å få frem klangnyanser i bassen, som jeg sjelden hører fra andre forsterkere. Med unntak for allerede nevnte N°532, Soulution 710, Ayres MX-R monoforsterkere og Adyton Cordis 1.8., som alle har evnen til å grave litt dypere i lydbildet i ytterfrekvensene enn de aller fleste andre forsterkere jeg kjenner.

I toppen er tonene fra små symbaler og klokkespill tørt og distinkt gjengitt, men ikke uten liv. Messingperkusjonen på Holly Coles Train Song, er plassert ulike steder i lydbildet, både i bredde og dybde, men forsterkeren klarer likevel å få frem ikke bare instrumentenes plassering i lydbildet, men også bevare klangen av utklingingen. Selv om instrumentet er plassert langt bak i lydbildet.

De fleste vil føle at N°532H har mer enn nok krefter. Den makter i all fall å få Neil Youngs Le Noise til å stupe ut av høyttalerne. Gitarøset på albumet fyller rommet som flytende betong under høytrykk, og det føles omtrent som å stikke hodet ut av bilvinduet i 120 km/t, og åpne munnen. Med 300 potente watt om bord, skal det mye til at man klarer å få plagsom forvrengning ut av forsterkeren. Da må man i tilfelle ha et stort rom og uvanlig tungdrevne høyttalere.

Konklusjon
Forsterkeren fra Mark Levinson er ikke billig, likevel føler jeg at dens kvaliteter i høyeste grad forsvarer prisen. Den er åpenbart i stand til å drive det aller meste av høyttalere, og lyder fortreffelig uansett musikksjanger. De få som har behov for enda mer kraft, må være villig til å betale en god del mer, hvis de samtidig skal beholde forsterkerens ubestridte kvaliteter som musikkformidler. Det er vanskelig å se hvor man skal få mer for pengene hva kraft og finesse angår. Mark Levinson N°532H må være et av de beste kjøpene hva effektforsterkere under 100.000 kroner angår.