De som har foto og video som yrke, kan ikke nøye seg med hva som helst når de skal jobbe med sine verker. Man må ha fullstendig oversikt over hvordan bildene eller videoene ser ut før man sender dem fra seg, og da må skjermen levere varene over hele fjøla. Skarpheten må være det ypperste av det ypperste, og fargene skal helt nøytrale. Her skal ingenting være opp til tilfeldighetene, som også betyr at skjermen må dekke et stort fargerom.
Jobber du med fotografier som skal på print, trenger du en fargekalibrert skjerm med lik gjengivelse over hele panelet. Støtte for HDR eller det største fargerommet er derimot ikke like viktig, og lysstyrken trenger ikke være stort over 100 nits, fordi hvitt på skjermen skal se ut som hvitt på papiret. Asus PA32UCX er ikke en slik skjerm.
Dette er en 32-tommers high-end-skjerm for kreative sjeler som jobber med bilder til digitale medier, og da aller helst video. Til video trenger du HDR, og skjermen må dekke så mye av det største fargerommet (Rec.2020) som mulig. Det er i denne disiplinen Asus-monitoren briljerer. Her støttes nemlig hele 99 prosent av DCI-P3, 99.5 prosent av Adobe RGB, 100 prosent av sRGB og Rec. 709 – og dessuten 89 prosent av det gigantiske fargerommet Rec.2020.
Merk at siden dette ikke er en skjerm for gaming, så er det heller ikke noe poeng med 120 Hz, 144 Hz eller høyere skjermfrekvens. Den er på 60 Hz, som er mer enn nok for grafikk og video.
PA32UCX-K
Jeg understreker at skjermen jeg har fått til test, har PA32UCX-K som sin fulle betegnelse. Det finnes også en ved navn PA32UCX-PK, som er mye dyrere. Det er i bunn og grunn samme skjerm, men PK-versjonen har en såkalt «off-axis contrast optimization», som skal bety mindre «hot-spotting» og en bedre innsynsvinkel. Og dessuten redusert glorieeffekt, som vi skal komme tilbake til.
PK-versjonen inkluderer også anti-gjenskinns skyggepaneler rundt sidene, i motsetning til K-versjonen.
Lyssterk og knivskarp, med HDR
Med den store PA32UCX har Asus tatt den helt ut. Der hvor de færreste monitorer har høyere lysstyrke enn 300 nits (cd/m2), kan denne blende rommet med hele 600 nits! Hvordan noen skal klare å jobbe foran en så lyssterk skjerm vet ikke jeg, men det kan komme godt med hvis du for eksempel lager reklameinnhold for digitale skilt. Disse kan være så lyssterke at de nesten blender deg når du går forbi dem på flyplassen eller togstasjonen!
Jeg tror likevel at panelet til Asus først og fremst er så lyskapabelt for å kunne skape den beste HDR-effekten når det trengs. Dette er nemlig en HDR-skjerm, som støtter både HDR10 og Dolby Vision i tillegg til HLG. Til HDR-effektene har Asus-skjermen hele 1200 nits tilgjengelig! Dette er nemlig høylys definert som lysere enn hvitt. Hvis du kalibrerer skjermen til 100 eller 120 nits i hvitt, så vil den likevel kunne klemme til med 1200 nits i det vi kaller HDR-hvitt. HDR er en «lysskala over lysskalaen», som har til hensikt å virkelig få frem effekten av en sol som lyser opp over horisonten, og kjørelysene fra en bil som kommer inn i bildet. For eksempel.
Kontrast
Kontrast er også viktig for et troverdig bilde. Men det krever et meget mørkt svartnivå, som er akilleshælen til dataskjermer. Dette fordi den lokale dimmingen som TV-er bruker for å lage svartere svart, skaper for mye artefakter i bildet til at det funker spesielt godt på en PC-skjerm – som har mye mindre bildeflate enn en TV og dermed plass til færre lysdioder og soner. Resultatet blir mer synlige glorieeffekter rundt lyse objekter, og ujevnt svartnivå over panelet (clouding).
Derfor har nesten alle dataskjermer på moderate 1000:1 i kontrast, som rett og slett er kontrasten på panelet.
Mini-LED
Asus PA32UCX har også en panelkontrast på 1000:1. Kombinert med dens kraftige lysstyrke vil det normalt bety ekstra blast svartnivå. Men det forteller veldig lite av sannheten, for i denne skjermen brukes faktisk dynamisk LED-baklys med lokal dimming som hos de beste LCD-TV-ene. Dermed kan panelet dimmes ned i områder hvor bildet skal vise svart.
For å kunne klemme inn nødvendig antall lysdioder for å gjøre dette praktisk, har man benyttet bittesmå dioder, av typen Mini-LED. Dette har gitt plass til hele 1152 dimmesoner, for å minimere problemet med ujevnt svartnivå og glorieeffekter i bildet. Til sammenligning har de råeste LED-baklyste TV-ene på markedet rundt 500 soner (ikke medregnet Mini-LED-TV-er), og det er på 75 tommer!
Stor og tykk, med vifte
32 tommer er en stor og fin størrelse som PC-skjerm, min favorittstørrelse faktisk. Skjermen føles ekstra stor fordi den er så tykk. Den er tre ganger tykker enn min BenQ P3200PT, både for å gi plass til Mini-LED-panelet på baksiden, men også til lufting.
600 nits blir nemlig ganske varmt, og for å bøte på dette har PA32UCX innebygde vifter som går på innimellom. Da bråker det fælt!
Kalibrert ut av esken
Asus-skjermen er forhåndskalibrert til et Delta E-avvik på under 1, som er lavere enn det menneskelige øye skal kunne oppfatte. Som igjen betyr at den egentlig ikke trenger kalibrering ut av esken. Du må bare velge riktig farerom i skjermmenyen. Rec.709 eller Adobe RGB om du bruker den i standard SDR-modus, og DCI-P3 eller Rec.2020 om du jobber i HDR.
Det kan likevel hende du vil kalibrere, fordi du har andre behov for lysstyrke enn det skjermen er stilt inn til. Jeg som jobber i dagslys foretrekker å kalibrere mot 160 nits, mens mørkere rom kan klare seg med 100-120. Fordi jeg sitter i dagslys vil jeg også ha en gamma på 2.2, som løfter detaljene i skyggeområdene en del i forhold til gamma 2.4. Som jeg ville brukt i mørke settinger.
Asus har et grundig kalibreringsprogram til formålet ved navn ProArt Calibration. Her kan du kalibrere separat for SDR og HDR, og du velger selv hvilket fargerom, fargetemperatur (6500 K er standard) og lysstyrke du ønsker. Du kan også kalibrere skjermens uniformitet, altså forsikre om at skjermen har lik gjengivelse over hele panelet. Et måleinstrument følger med for anledningen, nemlig X-rite i1 Display Pro.
Asus-skjermen kan alternativt kalibreres med CalMan, og det funker også greit å bruke X-rite i1 Profiler.
HDR til besvær
Men vær klar over at Windows 10 ikke er optimalisert for HDR, og det virker ikke som det er utviklere av apper har noen felles krav å forholde seg til. For det første kan det være noen problemer med skjermkortet, som gjør at det ikke responderer optimalt når Windows settes til HDR. I så fall, last ned seneste driver til skjermkortet.
Videre virker det ikke som om apputviklerne har fått en felles standard å forholde seg til. Noen apper kan lyse mot deg med HDR-hvitt, mens andre har nedtonet lys. Noen apper ser normale ut, i andre kan fargede områder se ut som lysende neonskilt.
Etter å ha testet noen HDR-monitorer har jeg derfor så langt konkludert med at man bør ha to skjermer: En standard SDR-monitor som hovedskjerm når man bare soser rundt på nettet og skriver epost, og en spesialistskjerm som Asus PA32UCX som kun brukes til formålet som grafiker- og videoskjerm. Det gjør arbeidsflyten langt mindre irriterende.
Skal du bruke denne skjermen til alle formål, kommer du til å ville bytte mellom fargemoduser titt og ofte. En ulempe med dens nesten rammeløse design er da at alle innstillingsknappene er på baksiden. Man må gripe rundt høyre kant av skjermen og føle seg fram på baksiden med fingerspissene. Jeg savner en fjernkontroll, en USB-tilkoblet kontrollenhet som kan ligge lett tilgjengelig på skrivebordet.
Fantastiske farger
Så over til moroa. For Asus-skjermen er virkelig blendende vakker i sin fremtoning. Bildene er sylskarpe, og det er uvant med denne typen kontrast fra en PC-skjerm. På de aller fleste skjermer ser mørke bilder temmelig flate ut, men her er det fullt av dybde.
Stillbilder i HDR10 eller Dolby Vision er ikke en greie ennå, og Photoshop støtter ikke visning av dette. Men også i SDR-modus er skjermen eksepsjonelt god, med flott kontrast og knallgode farger! Min egen grafikerskjerm fra BenQ ser blass og flat ut i forhold. Det er langt større dybde i fargene i Asus-en, og alt ser mer livlig ut. Uten å bli overdrevet, dette er tross alt en nøytralt kalibrert skjerm som ikke skal tilføre bildene uønsket sminke.
Til videoredigering har jeg savnet en skjerm som viser ordentlig dype skygger. Det gjør Asus-skjermen til gagns. Bildene ser nesten tredimensjonale ut i forhold til BenQ-en, og det er også et par ekstra gir her enn jeg husker fra Acer CP7271K P, som med sine 27 tommer dessuten blir for liten for meg. Her kommer også det økte fargerommet til sin rett, og det er herlig å kunne se video med skikkelig HDR-effekter!
Glorie og hotspotting
Som nevnt gir Mini-LED mulighet for langt flere soner på baklyset, for å minimere problemer med glorieffekter rundt lyse elementer og clouding i mørkere områder. Men det eliminerer det ikke. Asus-skjermen har en synlig tåkete, lys ring – en glorie – rundt musepekeren til enhver tid, spesielt synlig når den hvite pekeren beveger seg over mørke bakgrunner.
Dette er knapt synlig der det gjelder, nemlig når man studerer bilder og video. Og da langt mindre enn med vanlig LED-panel. Det er ikke noe som bør skremme deg bort fra å kjøpe PA32UCX.
En annen svakhet med skjermen er utsatt for gjenskinn. Mer enn min egen BenQ, og mer enn mange andre skjermer. Det er litt mye refleksjon fra taklampa som skinner skrått mot det matte panelet. Jeg vil anbefale antireflekspaneler rundt skjermen, eller plassere den i mørkere omgivelser, hvor du også har kontroll på sollys utenfra.
Til slutt har skjermen tidvis synlig hotspotting. Stirrer du rett mot den, er lyset svakere fra hjørnene, som også gir utslag i fargegjengivelsen. Innsynsvinkelen heller ikke spesielt imponerende, du skal ikke stå veldig skrått mot skjermen før lysstyrken avtar merkbart. Når du skal vurdere bilder og video, sørg derfor for å ha den vinklet direkte mot deg.
Konklusjon
Asus PA32UCX, hvis fulle navn i dette tilfellet er PA32UCX-K, er en eksepsjonell dataskjerm for profesjonelle. Den er blant det beste du får tak i, dersom formålet er redigering av stillbilder og video, kanskje med hovedvekt på sistnevnte. Både HDR10 og Dolby Vision støttes, ikke noe problem!
Dens enorme fargerom, imponerende lysstyrke og glimrende kontrast med Mini-LED og 1152 dimbare soner gjør den til et verktøy seriøse videoskapere og bildebehandlere virkelig bør vurdere. Den er kalibrert rett ut av esken, men det følger med verktøy for å skreddersy den til eget bruk.
Mini-LED gir mindre glorieeffekt og «clouding» enn vanlig LED, men artefaktene forsvinner ikke helt. Optimal innsynsvinkel er også litt snever, og skjermen er ikke den beste til å undertrykke gjenskinn. Men på alt det andre er den nærmest i en klasse for seg selv.
