: Arn: Riket ved veiens ende

Vi begynner i Gaza der Arn gjør sin siste tjeneste i slaget mot sarasenerne, en blodig kamp som ender med et fullstendig tap, samtidig som det viser seg at fiendens leder, Saladin, er en klok og edel mann. Hele tiden mens denne ørkenkrigen pågår sitter Arns kjæreste Cecilia hjemme i Sverige. Hun vil ikke ha noen annen enn Arn, og selv når hun får beskjed om at han sannsynligvis er død sier hun nei takk både til andre friere. Arn kommer selvfølgelig hjem i god form, det arrangeres romantisk bryllup, og fra da av kjemper Arn en slags enmannskrig for Sverige mot Danmark.

Her er det store slag, og action, flotte kostymer og mye production value hele veien. Et kjempeprosjekt med tanke på at dette er en nordisk produksjon. Det bedrøvelige er at alt blir så overfladisk og glatt, på tross av våpengny, hester og kameler. Helten Arn i Joakim Nätterqvists skikkelse er flott, og hans vakre Cecilia, Sofia Helen, er vakker, men deres skjebne klarer ikke å interesser oss i noe særlig grad. Den eneste spennende figuren midt i det hele blir faktisk Stellan Skarsgård, som driver et renkespill kongene i mellom. Dessuten taler alle de andre skuespillerne bare i store meningsfylte bokstaver. Unntaket er den norske pilskytteren Anders Baasmo Christiansen, men han snakker til gjengjeld slang á la Grünerløkka 2007. Underholdningsverdi har likevel filmen, selv om den nok, som alle andre filmer kunne vært kortere. Fire stjerner for filmen, fem for lyd og bilde. Intet ekstramateriell.