Anmeldelse: Australia

Vi har stor sans for australieren Baz Luhrmann og hans fantasifulle, originale og ofte absurde syn på livet og kunsten, ikke minst eksemplifisert med Strictly Ballroom, Moulin Rouge og Romeo + Juliet. Med Australia har han dessverre blitt noget blendet av å jobbe så lokalt og dermed ikke evnet å ”kill his babies”. Plotmessig er det dessverre mye som minner om kalkunen Pearl Harbor!

Det begynner riktig så bra da vi blir kjent med den pripne overklassekvinnen Lady Sarah Ashley (Kidman) hjemme i England, mens hun irritert leser brev fra sin mann på farmen i Australia.

Hun er overbevist om at han ligger med andre damer og at det er derfor han ikke vil ha henne Down under. I sinne bestemmer hun seg for å reise, kun for å ankomme samme dag som mannen myrdes

En urinnvåner anklages for mordet, men Ashley, med sin Crocodile Dundee-/Indiana Jones-aktige medhjelper Drover (Hugh Jackman) mistenker raskt landets store kvegkonge Carney (Bryan Brown) for å sabotere deres egen kvegdrift. Det blir en både spennende, spektakulær og episk reise gjennom landet. Der den pripne Lady Ashley blir stadig mer jordnær.

Godt hjulpet av den snarrådige og svært sjarmerende Nullah, glimrende spilt av Brandon Walters.

 

Er filmen så for lang? Ja! Og det helt unødvendig. Den tredje og sist akten der krigen tar til føles unødvendig og tilfører Australia ikke noe. Bygger kun opp om Drover som Helten med stor H. Skuespillet til både Kidman og Jackman er ofte stivt, noe som må kunne tilegnes manuset.

Med Australia hersker det ingen tvil om hvor Luhrman ønsker å sette fokus: På den forferdelige behandlingen av den australske urbefolkningen (samtidig som han ønsker å hylle nasjonen!). En unnskyldning kom ikke fra de australske myndighetene før i februar 2008! Og ære være ham for det, men her sauser han for mye sammen og evner ikke å holde en stram nok regi/manus, og klippe der det klippes bør.

Luhrmans teatralske aspekt fungerer slettes ikke så godt i den australske ødemarken som i det bohemske Paris på 1800-tallet. Misforstå oss rett, Australia er slettes ingen direkte dårlig film, men den kunne vært så mye bedre om Luhrman bare hadde klart å bestemme seg for hva slags film han ønsket å lage.

Lydsporet (DTS HD) er superbt mens billedkvaliteten, overraskende nok, er ganske så varierende. Av bonusmateriale er det en bakomfilm, åtte interessante minidokumentarer, historisk om Australia og folket, utelatte scener, samt filmen i Digital Copy.