Anmeldelse: The Dig

Andre verdenskrig er kun uker unna å trekke Storbritannia med i storkrigen på kontinentet, med påfølgende bombardement av britenes øy.

På den pittoreske engelske landsbygda har godseieren Edith Pretty (Carey Mulligan) flere umiskjennelige jordhauger som hun mistenker å være eldgamle gravhauger. Hun tilkaller den selvutnevnte arkeologen («excavator») Basil Brown (Ralph Fiennes) for å avsløre hva som skjuler seg i jordens indre.

 

For £ 2,- i timen stiller den erfarne Brown sin ekspertise til disposisjon. Brown er en lavmælt, introvert og korrekt engelskmann. Svært stolt av sitt arbeide og med høy arbeidsmoral; men ingen skal kunne beskylde ham for å være festens midtpunkt.

Den lett utrolige historien er basert på en historisk hendelse rundt et av Storbritannias mest betydningsfulle arkeologiske utgravninger. Et funn som ble kjent som «The Sutton Hoo».

Drevet frem av den driftige eventyreren Edith Pretty tar Simon Stone (regissør) oss med på et sobert, arketypisk drama med alle de rette (britiske) elementene. Dessverre blir flere av karakterene for endimensjonale og historien litt for stillestående til å løfte filmen til de virkelige store høyer, men The Dig er blitt en lun fornøyelse av en film fra en svunnen tid.

Ralph Fiennes er utvilsomt en av britenes fremste karakterskuespillere, og har for alltid satt sin stjerne på filmhimmelen med Den engelske pasienten. I The Dig tar han den sindige, sterkt pertentlige, utgraveren på kornet.

Carey Mulligan gjør også en fin figur, men hennes karakter får dessverre ikke nok rom til å utvikle seg, det samme kan sies om Lily James som kommer inn fra sidelinjen, og skaper et litt for påtatt kjærlighetsdrama.

 

Vi ser helt klart utfordringene for filmskaperne i å lage et medrivende og engasjerende drama ut ifra noe så tørt, og langsomt, som en arkeologisk utgraving. Dessverre så lykkes de da heller ikke helt med å «sprite opp historien» ved å konstruere menneskelig drama, ei heller fokuset på historieutviklingen sitter som det burde. Det mer enn antydes en romantisk flørt mellom Edith og Basil i begynnelsen av dramaet, men denne tråden forsvinner bare uten å følges opp på en tilfredsstillende måte.

Det som like fullt gjør filmen mer enn severdige er det utrolig flotte skuespillet, nydelig foto, herlige, menneskelige karakterer og en feelgood-følelse i det den lille mannen står opp mot arkeologiens kjemper. Ser du bort i fra filmens, smått tilgivende svakheter, så vil du kose deg i de kommende to timene. 4 stjerner.