Anmeldelse: Skjult

Teamet bak Villmark (Øie og Joner) gir oss her en meget vellaget og oppskriftsmessig grøsser av god gammel årgang. KK (Kristoffer Joner) kommer hjem til småbyen for å begrave sin mor, og dette er virkelig en mor fra helvete. Med klare Fritzl-tendenser har hun gjennom store deler av barndommen på det groveste mishandlet og stengt KK inne i det lydtette rommet i den mørke kjelleren i det store, øde huset midt ute i den mørke skogen. M.a.o. er alt lagt godt til rette for mange herlige grøss når han nå skal ta et oppgjør med sin fortid.

Det som virkelig slår oss med Skjult er hvor mye flid det er lagt i scenografien og rekvisittene, og, ikke minst hvor bra foto og lyssetting det er filmen igjennom. Her er intet overlatt til tilfeldighetene, og alle deler er med på å bygge opp rundt den uhyggelige stemningen. Plottmessig er det stjålet hemningsløst fra klassikeren The Shining og vår hjemlige Fritt vilt. Joner fungerer veldig godt som smånervøs og usikker mann på jakt etter sannheten. Det som trekker ned er en historie som ofte er lite troverdig, og vel usannsynlig, samt litt for hyppig bruk av forutsigbare og enkle skremmeteknikker. Fire stjerner.

Definitivt den beste norske filmen vi har sett når det kommer til lyd- (DTS HD) og billedkvalitet. Bildene smeller i mot oss fra vår Epson EH-TW5000 med en fantastisk klarhet og gnistrende farger. Her er sort virkelig sort! Kvaliteten på lydsporet er minst like bra, med fantastisk klar dialog, dundrende bass og svært presis surround – noe som virkelig kler en grøsserfilm. Bonusmaterialet er langt i fra like bra, der vi kun blir avspist med 5 minutter (!) utdrag fra innspillingen, stills, trailer samt kortfilmen Vakuum.