TEST: Primare R35

Man trenger ikke være platesamler eller audiofil for å se behovet for et phono-trinn. Det holder at man har en platespiller som kanskje lyder flatt og kjedelig, eller rett og slett at man ikke har noe sted i anlegget å koble til en platespiller.

Da trenger man et phono-trinn. Også kalt RIAA-trinn.

Noen platespillere har et innebygget phono-trinn som løser problemet dersom forsterkeren – eller receiveren, ikke har et innebygget. Ellers er løsningen å kjøpe et separat phono-trinn, som matcher pickupen og platespilleren man har.

I så fall er svaret å finne hos Rega, NAD eller Pro-Ject, for å nevne de mest åpenbare produsentene av rimelige og gode phono-trinn. Men hvis man har kostet på seg en spiller med en kostbar pickup, vil man få mye igjen for å legge på noen tusenlapper i et enda bedre phono-trinn.

Blant de beste i klassen mellom 10- og 20.000 kr, finner vi Rega Aria, den nylig lanserte Hegel V10, og Electrocompaniet ECP-2 MK II. Det er hit man skal gå hvis f.eks. en Rega Fono eller Pro-Ject Phono Box ikke holder samme nivå som platespilleren og pickupen.

Men svenske Primare har også et alternativ, som plasserer seg midt i prisklassen over.

Enormt fleksibel

De kaller den R35 og den koster det samme som en Hegel V10, og er som Hegels phono-trinn, laget for både MM- og MC-pickuper.

Primare R35 er bygget opp som en fullstendig symmetrisk dual mono forforsterker, med diskrete komponenter på inngangene, som slipper signalet via releer til RIAA-trinnet med Op-amper og som ender i et balansert kretsløp på utgangene. Strømforsyningen med ringkjernetrafo sitter skjermet til venstre inni R35, sett forfra.

Et solid kabinett i full størrelse bringer vekten tett på 10 kg, og kvalitetsinntrykket er meget tillitvekkende. Phono-trinnet, som kan leveres i sort eller sølvgrått, har bare én bryter på fronten, og det er stand by-bryteren som er diskret plassert i midten av Primare-logoen. Hovedstrømbrytere sitter ved siden av kontakten til nettledningen på baksiden.

R35 har intet mindre enn 21 trinn med tilpasning av belastningsmotstand for MC-pickuper, fra 10 ohm til 47 kohm, to for MM som også har fått fire trinn med kapasitans fra 100 til 400 pf – og justerbar gain i tre trinn.

Som på så mange andre phono-trinn, må man til baksiden for å gjøre alle tilpasninger til pickupen. Der finner man vippebrytere for bassfilteret med -3 dB demping ved 12 hz, en MM/MC-bryter, og en bryter for gain.

Tilpasning av impedans og kapasitans gjøres med bittesmå dip-svitsjer som er plassert under to deksler, ved siden av kontaktene for kabelen fra platespilleren. Litt lengre til høyre sett bakfra kan man velge mellom balanserte XLR-utganger, eller de vanlige ubalanserte utgangene.

Alt dette gjør R35 til et av de mest fleksible phono-trinnene vi har testet, hvor man kan bruke nær sagt alt av pickuper, fra MM, MMC, og høy- og lavspennings MC-pickuper.

Primare leverer forresten R35 med en tusj-lignende polaritetsøker, som man kan bruke for å sjekke hvilken av lederne på strømkabelen som er pluss, der det eventuelt måte være aktuelt.

Set and forget

Hvis man ikke driver å bytter pickuper ofte, er tilpasningen av phono-trinnet og pickupen en aldri så liten prosess. Det smarteste er – hvis man kan – å snu phono-trinnet slik at man har enkel tilgang til baksiden. Da er det lettere å finne fram til den optimale innstillingen for din pickup.

Det er nemlig ikke sikkert at produsentens anbefalte belastning er den du vil like best. Hvis det står at en MC-pickup skal ha 100 ohm belastning, kan det være smart å prøve med 50 og 200 også. Finner man ut at det lyder bedre med 200, anbefaler jeg å prøve 150 ohm også. Hvis det er enda bedre, prøv 180 ohm, så er du hvertfall sikker på å treffe til slutt.

Da er det bare å sette på plass dekslene over dip-svitsjene, snu forsterkeren, og koble til igjen. Ferdig.

Hvis man bruker en MM-pickup med normal utgangspenning, typisk mellom fire og seks mV, kan man stile gain til det laveste nivået, mens en MC-pickup som typisk har mellom 0,2 og 0,5 mV ut, trenger maks gain. Såkalte high-output MC-pickuper, ligger gjerne mellom to og fire mV, og trenger bare moderat gain.

Lyden

Ferdig tilkoblet og påslått, er den stille som natten. Det finnes ikke hørbar sus eller støy fra R35, noe som danner et beksort bakteppe for musikken. Som strømmer ut av høyttalerne med masse detaljer i et dypt og tredimensjonalt lydbilde.

Den silkeglatte presentasjonen av Radka Toneffs My Funny Valentine, minner om den langt dyrere Rega Aura MC, og den luftige åpenheten i lyden sender tankene til Audio Research PH9 som koster 10 ganger så mye. Primare R35 lyder ikke like finmasket, men i denne prisklassen setter den standarden for innsikt og detaljgjengivelse.

Klaverklangen fra Keith Jarretts bejublede solokonsert fra 1974, har litt mer bunnklang på R35 enn Hegel V10, men Electrocompaniets phono-trinn har varme i klangen. Som ikke skal forveksles med fylde, for de har de alle tre.

Der Hegel V10 oppleves som stram, detaljrik og med superkontrollert dynamikk, er R35 mer leken dynamisk med fetere bass, det er mer dybde i lydbildet og et litt større spekter av klangfarger i R35.

Begge har strammere bass enn ECP-2 MK II, men trommene på Dire Straits Private Investigations, lyder aller kulest på Electrocompaniet, som også gir vokaler litt mer klangdybde og varme.

Primare R35 heller i så måte mer mot klangen fra ECP-2 MK II, enn Hegel V10, den ligger ikke midt i mellom. I ytterendene er det V10 som strekker seg dypest i bassen, men R35 gir trommene litt større skala og dybde, og er også den som oppleves som luftigst øverst i diskanten.

Konklusjon

Er man ute etter et fleksibelt phono-trinn som kan brukes på alle pickuper, og som spiller himmelsk uten å sprenge banken fullstendig, er Primare R35 et av de beste valgene i prisklassen under 20.000 kr. De lite brukervennlige dip-svitsjene er selvsagt en pine, men med bruksanvisningen i den ene hånden, og en liten skutrekker i den andre, får man omsider tilpasset phono-trinnet til pickupen. Da er det duket for et veritabelt løft i lydkvalitet, om man er vant til simplere saker, som de innebyggede phono-trinnene ofte er. Lydkvaliteten er det fint lite å utsette på, og til syvende og sist er det det som betyr noe.