Anmeldelse: 500 Days of Summer

En ganske døll tilværelse og en svært så ordinær gutt, som sliter med damene og dagdrømmer om å bli arkitekt. Han får et helt nytt syn på kvinner og kjærligheten når han hodestups forelsker seg i den nye medarbeideren Summer.

Amerikanske romantiske komedier går det som oftest fjorten av på dusinet, (500) Days of Summer er unntaket som bekrefter regelen! En riktig så søt, original, romantisk og trist liten film har det blitt. Ikke minst bidrar Gordon-Levitt og Deschanel med sitt nedtonede skuespill og perfekte kjemi til å løfte filmen. Gordon-Levitt er den nye Heath Ledger! Summer er av den typen som overhodet ikke tror på den romantiske kjærligheten, langvarige forhold eller kjærlighet ved første blikk – hun er kun tilhenger av vennskap og uforpliktende sengehygge. Tom på den andre siden ønsker seg noe langt mer. Det er i skjæringspunktet mellom disse, i utgangspunktet, uforenelige innstillingene til livet filmen blir til. Hele tiden hopper vi elegant og originalt frem og tilbake i tid, der det begynner med at Summer dumper Tom. Filmen styrer ikke helt utenom alle de klassiske klisjeene i slike filmer, men den er et friskt pust og med en overraskende og vital slutt.

Svært lekker billedkvalitet og et herlig lydspor som virkelig gir all den gode musikken en ekstra dimensjon. Av ekstramateriell er det kun noen utelatte og forlengede scener, kortfilm, musikkvideo og noen korte intervjuer med hovedrolleinnehaverne.