: Arthur og Maltazards Hevn

En verden der det selvsagt ikke bare hersket idyll, men der onde krefter truet våre gode venner. Etter kinosuksess var en oppfølger påkrevd, her er altså Maltazards hevn – som dessverre kun blir en parentes i filmhistorien.

Arthur må igjen bistå sine venner, og etter en farlig nedkomst til miniatyrriket skjer det egentlig svært så lite. Vi får møte et mye større persongalleri hos Minimoyene og det er lagt mer vekt på å skildre samfunnet deres og levemåten, men rent bortsett fra at Arthurs foreldre fortsatt er rare og hysteriske, samt at Maltazard er stygg (minner om en karakter fra The Phantom Menace) og veldig slem, så skjer intet! Den digitale animasjonen er riktignok bedre enn i originalen, men fortsatt minner den mer om de elendige Barbie-filmene, der figurene fremstår som kunstige plastfugurer, enn om for eksempel den klasseanimasjonen Disney/Pixar leverer. Nei dette blir kun tant og fjas for de minste, en film uten substans, som helt mangler originaliteten fra den første filmen.

Billedkvaliteten er veldig bra, mens lydsporet (i alle fall det norske) ikke helt leverer varene. Kun en kort bakomfilm som bonus.