Anmeldelse: Iron Man 2

Etter at han på slutten av den første filmen avslørte seg som Iron Man er Tony Stark (Downey Jr.) nå blitt en internasjonal superstjerne; en suksess som åpenbart har gått ham til hodet, der han holder tilstelninger og store fester med seg som det naturlige (stupfulle) midtpunktet.

Samtidig ønsker militæret kontroll over ”våpenet” Iron Man, en teknologisk hemmelighet Tony Stark ikke vil avgi.

Inn på banen kommer den noget tvilsomme Ivan Vanko (Mickey Rourke), en mann som har en bitter fortid knyttet til Stark-familien – og nå kun er ute etter hevn! På hjemmebane sliter Stark med at han forgiftes av sin egen energikilde, kilden som holder ham i live.

Den snertne humoren fra originalen er stuet bort til fordel for mer action, en action som forsøker å skyggelegge at de denne gangen ikke har en historie å fortelle. Jo visst er Mickey Rourke bra som Iron Mans uovervinnelige nemesis, men selve karakteren er så endimensjonal og uinteressant at vi ikke bryr oss.

Filmen er spekket med alt for mange, og lange, repeterende kampscener som gjør at vi ubønnhørlig må sammenligne med de anmassende Transformers filmene – mye spektakulær action men dessverre svært lite substans. Spesielt ille blir dette i filmens klimaks, som kun er en repetisjon av originalens klimaks der to metallmaskerte menn hamrer løs på hverandre, men den forskjellen at scenen i toeren er så ufattelig mye lengre og kjedeligere.

Iron Man 2 reddes fra totalhavari med den friske rolletolkningen til Scarlett Johansson – gi oss heller en oppfølger der hennes karakter, Natalie Rushman, har hovedrollen! Tre svake stjerner.

Om ikke filmen akkurat er en høydare så er i det minste kvaliteten på BD-en meget bra, ikke minst med et fantastisk DTS-HD lydspor. I tillegg får du et vell av bonusmateriell som bl.a. kommentarspor en omfattende og informativ bakomfilm, utelatte scener, musikkvideo og en rekke minidokumentarer om alt fra digitaleffektene til setdesign og bakgrunnen til karakterene.