TIden flyr. Det virker som om vi testet Nikon Z7 i går, mens det egentlig var i desember 2018. I mellomtiden har konkurrentene lansert nye kameramodeller, og oppdatert eksisterende kameraer, som vi har testet fortløpende.
I mens har det vært stille fra Nikon, som slapp to fullforrmatkameraer i 2020. Det kompakte Z5 og det superbe speilreflekskameraet D780.
Men det lå selvsagt i kortene at en oppdatering måtte komme også til Z7, og Z6 – som vi nylig testet, og det gjorde det på tampen av 2020.
Nikon har ikke hatt for vane – heldigvis kan man si – å slippe mark II og III-versjoner av kameraer i tide og utide, men nå gjør de det med Z7 II og Z6 II, og endringene er ikke store. Bare se her:
Z7 II
- Bildeserier på opptil 10 bilder/s med 12-bit råfiler
- To Expeed 6 prosessorer
- Forbedre fokusalgoritme med utvidet ansikt- og øyefokus
- To kortplasser, XQD/CFexpress + SDXC
- Redusert lag i søkeren
- Kontakter for MB-11 vertikalgrep
- Opptil 15 minutters eksponeringer
- 4K/60p med 1,08 x beskjæring
- Nytt EN-EL15c batteri m. 410 bilder per lading
Endelig doble kortplasser
Nikon Z7 II er altså et Z7 med så få endringer at det knapt er noe poeng å bytte til den nye modellen, men for de som er i markedet for en oppgradering av et eldre kamera, kan de få endringene på mark II-utgaven være utslagsgivende for valget.
Kameraet har den samme utmerkede fullformat 46 Mp bildebrikken som Z7, hybrid autofokus med 493 fokuspunkter som dekker 90 prosent av bildeflaten, den samme vippbar pekeskjermen og OLED-søkeren, som vi testet i 2018.
Endringene er kun synlig hvis man snur kameraet opp ned. Der er det kontakter for det nye vertikalgrepet MB-11 (som også kan ta vanlige AA-batterier), med innstillingshjul og utløserknapp for bilder i høydeformat.
Det bruker det nye batteriet EN-EL15c, som fysisk er det samme batteriet som det gamle, men med bedre kapasitet, og med lavere strømforbruk er batteritiden utvidet fra 330 til 420 bilder per lading. Kameraet kan også brukes med med en ekstern strømkilde via USB-C-kontakten på siden.
Kameraet har endelig fått en ekstra kortplass, med plass for SD-kort som støtter UHS-II, i tillegg til XQD- eller CFexpress-kort. De kan konfigureres som utvidet minne, eller til å lagre separate filformater.
Kjappere autofokus
Nikon har også oppdatert kameraet med en ekstra prosessor, og endret fokusalgoritmen. Det har gjort kameraet kjappere, og autofokusen merkbart raskere og mer presis.
Mens skuddtakten bare har gått fra ni til 10 bilder/s, er antall bilder i serie økt til 77 ukomprimerte 12-bits råfiler (kun med ett sentralt fokuspunkt, dog), eller ca. 200 jpeg-bilder på full hastighet. Det er en stor forbedring fra forgjengerens ni råfiler, eller drøyt 20 jpeg-filer på serieopptak.
Antallet fokuspunkter har ikke endret seg. Kameraet har den samme hardwaren med 493 fokuspunkter, men nå støtter den ansikt- og øyefokus både i Auto-områdefokus, og bredt områdefokus. Det merkes godt på at kameraet låser fokus mye raskere enn før. Det er også merkbart raskere på å finne tilbake hvis motivet faller uten om fokusområdet, spesielt på følgefokus, og øye- og ansiktsfokusen er langt mer effektiv enn før.
Kameraet kan også registrere og følge dyr, ikke bare mennesker, og det kan fungere på noen andre dyr enn bare hunder og katter.
Få andre endringer
Nikon har ikke gjort mange andre endringer på Z7 II. Pekeskjermen kan bare vippes, ikke vris, og søkeren er den samme OLED-typen med 3,7 Mp, men med litt mindre lag som har gjort at det er litt mindre flimmer og kortere tid mellom visningen av bilderrammer.
Den meget velfungerende femaksers bildestabilisatoren er den samme, og videoegenskapene er for det meste uendret, men kameraet kan ta opp video i 4K/60p med moderat 1,08 x beskjæring i 8-bit, 144 Mbps, til minnekortet i kameraet.
Kameraet har også tilkoblinger for mikrofon, hodetelefoner, fjernkontroll, HDMI-utgang og USB C-kontakt for lading.
Bildekvalitet
Ingenting har endret seg med bildekvaliteten sammenlignet med Z7. Det er et av få kameraer med et ISO-område ned til 64 ISO, som demper støy enda mer og utvider dynamikkomfanget noe. Det er nyttig for blant annet landskapsfotografer, som kan hente mer dynamikk ut av bildene sine, men kjekt å ha også for portrett- eller bryllupsfotografer. Som er blant de mest åpenbare brukerne av et Z7 II.
Bildekvaliteten er identisk med det vi fikk ut av Z7, og det betyr kanskje den beste fargegjengivelsen fra noe fullformatkamera, og dynamikk helt i tetsjiktet:
Jpeg-filene er strøkne opptil 6400 ISO, fullt brukbare over det selv om dynamikken og fargene blir svakere, og på høy ISO ligger Z7 litt bak ytelsen til A7r III. Men høstløvet, hudtoner, rødt, grønt og blått, ser fantastisk naturtro ut og setter standarden i klassen for fargegjengivelse.
Les testen av Z7 for mer om bildekvaliteten.
Konkurrenter
Nikon Z7 forsvinner ikke fra butikkhyllene med det første, og vil en stund være et – rimeligere – alternativ til Z7 II. Bildekvaliteten og mesteparten av egenskapene er de samme. Canon EOS R5 med 8K-video, er også en naturlig konkurrent, men med høyere skuddtakt og enda bedre bildestabilisator – til en høyere pris, mens Sony a7r IV har enda bedre oppløsning og bedre følgefokus, men ingen av dem har like tilfredsstillende brukervennlighet som Z7 II.
Konklusjon
Nikon Z7 II svarer på kritikken av forgjengeren gjennom forbedret autofokus, doble kortplasser og muligheten for vertikalgrep. Nikon kunne også gitt kameraet en enda bedre søker, en vribar pekeskjerm, og enda bedre videoegenskaper. Men Z7 IIs eksemplariske brukervennlighet, og en bildekvalitet som er helt i tetsjiktet for fullformatkameraer, gjør Nikon-kameraet til et meget sterkt alternativ til konkurrentenes flaggskipkameraer.