TEST: Canon Powershot Zoom

Nye kompaktkameraer fra Canon er ikke hverdagskost. Men så er PowerShoot Zoom ikke helt som andre kameraer heller. Det er like mye en monokikkert, som det er et kamera. Med noen helt spesielle egenskaper.

Canon sier at det lille kameraet er et superzoomkamera i lommeformat, rettet mot de mange som tar naturbilder, og trenger kraftig tele for å ta bilder av f.eks. fugler og dyr.

For at det skal fungere, har Canon gitt kameraet – eller skal vi si kikkerten – et zoomobjektiv med to brennvidder, 100 og 400mm, og hvis det ikke er nok, har det også 2 x elektronisk zoom til 800mm.

Bak det kompakte objektivet med innebygget bildestabilisator, sitter en liten 1/3 tommers bildebrikke, som lagrer stillbilder i 12 Mp oppløsning, og video i 1080 HD-kvalitet med 30p. Hvis du synes at det høres ut som spesifikasjoner fra en svunnen tid, kan du har rett. Så små bildebrikker er det lenge siden vi har sett.

Det lille Canon-kameraet har et par særegne betjeningsgrep. Straks man har ladet batteriet som holder til maks 150 bilder, må man gjøre seg kjent med knappene. Som er få. Strømbryter, stillbilde- og videoknapp, zoomvalg og menyknapp, er de eneste som finnes her. Kameraet har ikke skjerm, så man må bruke den elektroniske søkeren, mens man blar i innstillingene med photo- og videoknappen på undersiden.

Der sitter også et hjul for diopterjustering sånn at man ser skarpt i søkeren. Hjulet kan ikke låses på noen måte, så man må ofte skru litt for å se skarpt i søkeren.

Brukervennlighet

Objektivet har ikke noe deksel, så ta med en mikrofiberklut. Kameraet er heller ikke værtettet, men det er neppe et problem for hverdagslige naturbilder i godt lys. For godt lys er helt nødvendig, om Canon-kamereaet skal gi noenlunde brukbare bilder.

Men før vi kommer til bildekvaliteten. Bildene kan overføres til mobilen etter hvert som man tar bilder, eller video. Trykk inn utløserknappen halvveis, og kameraet fokuserer før bildet tas når man trykker inn knappen helt. Da kommer det ingen lyd fra kameraet. Den eneste måten man vet at det ble tatt et bilde på, er å følge med den hvite rammen som glimter til i søkeren når bildet tas.

Det tar opp lyd i stereo på video, men selv om man kan spille av video i søkeren, hører man ingen ting siden kameraet ikke har innebygget høyttaler.

Man kan også ta bilder i rask rekkefølge med 10 bilder/s, seriebilder altså, men begrenses av at autofokusen ikke klarer å fokusere etter at det første bildet er tatt.

Bildekvaliteten

Selv om kameraet i praksis bare har to brennvidder, 100 og 400mm, er den optiske konstruksjonen relativt kompleks. 11 linseelementer sitter i åtte grupper, og zoomen har fireaksers bildestabilisator, og nærgrense på én meter.

Blenderen er fast, og endrer seg kun når man zoomer, hvilket man kanskje ikke burde gjøre. Grunnen til det er at på 100mm er bildekvaliteten skjemmet av kornet bildestøy, som bare blir verre når man zoomer. 400mm betyr bare enda mer kornet bildestøy, og med 2 x digital zoom til 800mm, er det så grovkornet bildestøy at bildene er fullstendig ubrukelige.

Aller verst er det i lite lys, derfor er dette et godværskamera som må brukes deretter. I virkelig godt vær med nok lys, blir det ikke riktig så ille, men skyene skal ikke skygge mye for solen, før kameraet øker ISO-følsomheten og grumser til bildene.

Videokvaliteten er enda verre, med skjemmende moskitostøy som bare blir verre når man panorerer. Da viskes også fargene ut, og det lille som var der av skarphet, forsvinner i en autofokus som ikke henger med.

Konklusjon

Det er lett å se hvorfor Canon mente at Powershot Zoom var en god idé. Dessverre er resultatet skjemmet av at bildekvaliteten ikke holder mål i mange situasjoner. Som digital kikkert er Powershot Zoom et middels interessant produkt, som kamera betraktet, har det for mange mangler til at vi kan anbefale Canon-kameraet. Eller kikkerten.