AVR 255 er Harman / Kardons rimeligste receiver med Dolby TrueHD og DTS-HD Master Audio på lydsiden, og Faroudja DCDi videoprosessering opp til 1080p-oppløsning på videosiden. Tre HDMI-innganger av siste type (1.3a) er på plass, men også her sitter bare én utang. Nesten ingen receivere har flere heller, men dette er noe vi ønsker oss i fremtiden.

Fjernkontrollen til H/K ligger litt dårlig i hånda, og den er ikke like intuitiv som den til eksempelvis Onkyo. Skal analoge lydkilder kobles til, må man inn i skjermmenyen og dirigere en inngang til produktet, da ingen av de analoge inngangene er aktivert i utgangspunktet. Merkelig tungvint. Men skjermmenyen selv er en riktig opptur. Flott grafikk og god oversikt gjør det til en fryd å bruke.

EzSet/EQ er navnet på H/Ks automatiske høyttalerkalibrering og romkorreksjon, som skjer like enkelt som hos de andre receiverene.

Lydkvalitet
Om du ikke har hørt et utsøkt surroundopptak av klassisk musikk før, så vit hva du går glipp av. For med Trondheimsolistene spredd ut i alle kanaler fra Blu-ray-albumet ”Divertimenti” er det virkelig duket for opplevelser. Harman / Kardon har aldri hatt et rykte på seg for å levere de mest raffinerte produktene, men AVR 255 overrasker. Det er ikke mye igjen av den feite, lite nyanserte americana-klangen vi er vant med fra tidligere modeller. I stedet serverer AVR 255 et lydbilde fullt av dynamikk, selv ved lavt lydnivå. Mellomtoneområdet er vanvittig energisk og dynamisk, slik at celloer og fioliner får skikkelig sprut over seg. Og det i et stort, omringende lydbilde. H/K mangler litt luft i overtonene sammenliknet med Marantz og Onkyo, og den opptrer litt bøst i bassen til å låte helt naturlig. Men den har en glimrende tonal sammenheng som gjør at man aldri blir plaget av dette, denne spillestilen lover dessuten bra for filmopplevelsene.

Og Blu-ray-filmen ”Black Hawk Down” er vanvittig intens når den gjengis gjennom Harman / Kardon-receiveren. Dialogene er skikkelig maskuline, mens det er glimrende kontroll på geværskudd, eksplosjoner og bråkete helikoptre. Dette er virkelig Hollywood-maskinisten. Det er testens kraftigste receiver, og den har få skavanker. Igjen mangler den litt raffinement, men det er rikelig med dynamikk i hele spekteret. Lydbildet omringer oss sømløst, og vi sitter og gnisser tenner av intensitet. Her er receiveren virkelig på hjemmebane!

Musikk i stereo bærer litt preg av at receiveren mangler noe på perspektivet. Hvert instrument gjengis med stor dynamikk og innlevelse, men lydbildet mangler generelt litt inntrykk av dybde, og overtonestrukturen er ikke åpen nok til å helt klare å skape illusjonen av en bandbesetning som står og spiller i stua. Men hip-hop og rock, det kan den i godt monn, og receiveren er som nevnt ikke i det hele tatt så feit i klangen som H/Ks tidligere receivere har hatt en tendens til. I så måte er AVR 255 en glimrende receiver, som favoriserer filmen, men som slett ikke går av veien for å varte opp musikalsk. Meget bra.

Også i denne testen: