Anlegget er bygget rundt Blu-ray-spilleren BDP-S350, som vi testet i fjor med meget godt hell. Resten av anlegget består av en receiver i samme slanke design, fem høyttalere og en subwoofer. Det følger med gulvstativer til front- og bakhøyttalerne, som krever montering ved hjelp av en skrutrekker. Senterhøyttaleren ser nærmest ut som en vits, en fislete plastsak som overhodet ikke gir inntrykk av å kunne levere dialoger på realistisk nivå.
Tilkoblingsmessig er det likevel hyggelig å kunne registrere hele tre HDMI-innganger. Men heller ikke Sony-anlegget har utskiftbare kabler, noe som er nødvendig om det skal være et poeng i å oppgradere til bedre høyttalere.
Brukervennlighet
Sony-systemet har gudskjelov autooppsett. Plasser mikrofonen ved sitteposisjon, og det tar bare noen sekunder før anlegget er kalibrert. Det sjekker imidlertid ikke lydnivå på bakkanalene, så dette må eventuelt justeres manuelt.
Blu-ray-spilleren er relativt kjapp, det tar 40 sekunder fra man går ut av standby-modus til Blu-ray-disken viser bildet.
Oppsettmenyen er enkel, oversiktlig, og lett å forstå. Den den kan dessuten settes til å snakke norsk.
Lydkvaliteten
Det vi umiddelbart legger merke til med Sony-anlegget, er at det kan spille vesentlig høyere enn det fra Samsung. Det blir mer futt og fart i filmen, så man blir mer engasjert. Spesielt på spenningsfilmer er dette en stor fordel, og om klassisk musikk står på menyen, er Sonys muskelkraft et minimum av hva man må ha. Ikke for det, selv Sony sliter når trommeklubbene slår hardt, og fortissimopartiene kommer på løpende bånd. Men til en viss grad klarer Sony å håndtere den veldige dynamikken som Blu-ray-formatet tillater.
Det Sony sliter med, er en nokså tynn mellomtone. Subwooferen hektes ikke like godt til høyttalerne lydmessig som med Samsung, og vokalene og dialogene fra senterhøyttaleren låter litt fislete. Den lille senterhøyttaleren klarer ikke å gjengi fyldigheten i stemmen til Batman og The Joker, og det låter ikke helt realistisk. Oppløsningen i diskantområdet kunne også vært bedre, for her er det mer sibilanter enn hos Samsung. Det er ikke lett å høre forskjell på komprimert Dolby Digital og ukomprimert Dolby TrueHD.
Bildekvaliteten
Som vi nevnte i L&B nr. 12/08, gir BDP-S350 skarpe bilder, med en bråte detaljer. Her er det virkelig slående bilder som kommer imot oss. The Joker alias Heith Ledger synes med sin falmende sminke og alle sine hudporer. Skarpheten er kanskje litt i meste laget, for ulempen er at bildene får litt sagtagger og synbar moskitostøy spesielt ved kjappe bevegelser i bildet. Det er mikroskopisk, og man reagerer ikke på det før man har bildet ved siden av et annet uten disse artefaktene. Som sagt, Blu-ray ser usedvanlig bra ut uansett, og bildekvaliteten er slett ikke like ulik fra spiller til spiller her som med vanlig DVD. På vanlig DVD mister Sony skarpheten. De er litt vel duse, også sett i forhold til testens øvrige kandidater.
Også i denne testen:
Pioneer LX03BD
Bedre opplevelser koster
Pioneer-anlegget er et 5.1-anlegg med avansert autooppsett. Det er dyrere enn de andre kandidatene, men er det bedre?
JVC NX-BD3
Surround fra to høyttalere
Det trengs bare to for en tango. JVC satser med NX-BD3 på ekte hjemmekinoopplevelser fra bare to høyttalere. Anlegget kan dessuten streame HD-video fra nettverk.
Samsung HT-BD2E
Med måte
Som testens billigste og med et stilfullt ytre, skulle dette vakre Samsung-anlegget kunne utgjøre et fint kupp. Men det har skavanker.