Sony sverger til digital forsterkning, som de på sine dyrere produkter kaller S-Master PRO. Denne type forsterkning har fordelen av å være langt mer effektiv enn normalt. Mer effekt ut av strømforsyningen gir mindre varmetap.
Strømforsyningen trenger ikke å være like stor, hvilket gjør vekten lavere. Mindre varmeutvikling gjør dessuten at produktet kan krympes, da det ikke trenger like mye kjøling. Dette har derimot ikke vært gjort med denne receiveren, som er like stor som alle andre.

Digital forsterkning kan ha ulempen av økt forvrengning. Sony forsøker å bevare signalet så rent som mulig ved å la det digitale lydsignalet forbli i sin opprinnelige digitalform, helt til det sendes ut gjennom høyttalerutgangene (analoge signaler konverteres til DSD ved inngangen og forsterkes digitalt).

Tilkoblinger
STR-DA5400ES er en 7-kanals receiver. I et 5.1-oppsett kan de ekstra bakkanalene brukes til å forsterke fronthøyttalerne for økt effekt til disse. Eller bruk de til å gi lyd til et annet rom. Hele seks HDMI-innganger finnes på baksiden, så her kan du koble til alle HDMI-kildene dine! To HDMI-utganger lar deg dessuten koble til både tv-skjerm og projektor. Platespillerfansen kan også glede seg over platespillerinngang (MM).

Brukervennlighet
Skjermmenyen er meget enkel å i bruk. Du må bare vite at Sony har kalt denne GUI, så se etter denne knappen på fjernkontrollen. Bruksanvisningen er oversiktlig og fin, og finnes dessuten på dansk og svensk. Meget hyggelig er det at det automatiske høyttaleroppsettet bare tar noen få sekunder, i motsetning til mange minutter. Denne fungerer dog ikke på den analoge flerkanalsinngangen eller ved HD-signaler med høyere oppløsning enn 96 kHz.

Lydkvalitet
Det første som slår oss når Blu-ray-filmen går på og popkornet tas frem, er den ekstreme dynamikken i mellomtoneområdet. Dialogene står like klart frem som vokalisten i Gorgoroth da han kom ut av skapet, og det er en vanvittig punch i filmlydsporet. Skuddene i åpningsscenen i ”The Dark Knight” smeller til som vi sjelden har hørt i hjemmekinosammenheng – i hvert fall med tanke på hvor lavmælt og forsiktige bakgrunnslyder er. Dette er realistiske saker. Men ingen skal beskylde receiveren for noen varm klangsignatur. Snarere tvert imot, den har et litt vel analytisk preg over det som skjer. Når den presses, svarer den med en noe hard fremtoning. Vinduer som knuses låter noe overdrevent skjærende, og dialogene blir vel krasse. Klassisk musikk i surround vil også kvittere med en noe aggressiv klangstruktur, med en råhet i celloer og messingblåsere som er noe uvanlig.

Skjønt, det er ikke slik at forsterkeren låter iskaldt, la oss moderere oss litt. Det låter fremdeles musikalsk, og Sonys klangsignatur tydeliggjør veldig dynamikken i musikken. Dessuten låter denne typen instrumenter mer aggressivt i virkeligheten enn de gjør reprodusert med de fleste anlegg, så Sonyen er ikke på villspor. Og nå spiller vi dessuten veldig høyt – Dynaudio Focus 360 har god sving på basselementene, for å si det sånn.
Musikk i stereo har mye godt å by på. Et stort lydlandskap, med bra luft rundt instrumentene, og med en flott helhet fra topp til tå i lydbildet. Uansett musikk nyter den godt av Sonys kontante mellomtonedynamikk, og receiveren har en meget stram kontroll i bassen uten å bli for prangende. Bassinstrumenter har masse luft, og man blir minnet på at overtonene er viktigste område selv for bassinstrumenter. Det er først og fremst et bassinstruments overtoner som gir bassen tonestruktur. Og når dypbassområdet i tillegg leveres så stramt, kan Sony gå rakrygget i mål.

Også i denne testen: