: Canon Powershot SX1 IX

På HD-videokamerafronten er Canon favoritt når det gjelder ren og skjær bildekvalitet. Med det som ballast, spisset vi ørene ordentlig da vi fikk høre nyheten om at produsenten hadde satt inn en CMOS-sensor i et av sine Power­Shot-kameraer – og dermed kunne legge inn den imponerende videokamerateknologien sin. Riktignok har superzoomkameraer også tidligere blitt kalt alt-i-ett-kameraer, men når man legger til muligheten for å spille inn bevegelige bilder i Full HD, så begynner slagordet virkelig å komme til sin rett.

Vi har testet en hel del superzoomkameraer det siste året, og ingen har imponert så mye som Fujifilms S100fs. Kameraene ligger omtrent på samme pris i butikk, og er respektive produsenters toppmodeller i kategorien. Men det er ikke bare mot våre gamle superzoomfavoritter SX1 må kunne måle seg. Den har nemlig nesten samme veiledende pris som Canons billigste speilreflekskamera, EOS 1000, inklusiv objektiv. Er man såpass fotointeressert at man velger et dyrt superzoomkamera, er kanskje en ekte speilrefleks et bedre valg?

Brukervennlighet og ‑­funksjonalitet
Et område som PowerShot-serien historisk sett har klart bra, er brukervennligheten. De har ikke vært redde for å plassere ut for mange knapper, noe som betyr at mye av det man ofte vil pirke på går raskt uten at man trenger å virre rundt i labyrintaktige menysystemer. Med det sagt vil vi gjerne påpeke at god håndtering og enkel håndtering ikke nødvendigvis er samme sak. Det finnes superzoomkameraer som er lettere å forstå seg på for nybegynneren, for eksempel Panasonic FZ28, men for den med erfaring eller lyst til å lære, tilbyr SX1 absolutt gode kontrollmuligheter. Eksponeringsinnstillinger gjøres hovedsakelig gjennom at man vrir på et kontrollhjul, noe som er en helt ok løsning som føles mer organisk enn å bruke knappetrykkinger. Vil man være pirkete, og det tar vi jo oss ikke for å være, så kunne man ha gjort kontrollhjulet litt mer følsomt slik at man slipper å vri det så mange ganger ved større justeringer.
Kameraet er stort og tungt, og en av årsakene er at det bruker fire vanlige AA-batterier som kraftkilde. Det blir derfor litt vanskeligere å ta med seg, men en av de åpenbare fordelene med de større dimensjonene er at kameraet er lett å stabilisere – et krav ved lange brennvidder. Valget av AA-batterier i motsetning til et spesialbygd oppladbart batteri, innebærer at man enkelt får tak i ekstra batterier nesten hvor som helst i hele verden. Bakdelen er at blitsen lader tregere og tregere jo mindre strøm det er i batteriene.
På oversiden av kameraet finner vi en blitssko som gjør at dersom man har behov for en litt kraftigere (og raskere) blits, kan man kjøpe en ekstern. Det takker vi for.

Bildekvalitet
PowerShot-serien har lenge vært symbolet for real bildekvalitet for pengene. Denne gangen var vi engstelige for at resultatet skulle bli et annet. Et kamera med brennviddeomfang på 28–560 mm kommer alltid til å ha problemer med bildeforvrengninger på grunn av den ekstreme optikken som kreves. Foruten det må optikken være meget liten i størrelse, noe som betyr at bildesensoren også må være liten for å passe. En liten bildesensor antyder igjen enda flere bildeforstyrrelser. Til tross for dette er vi jevnt over fornøyde med SX1.

Eksponeringen er pålitelig, og dersom man vil bruke kameraet på full automatikk, kan man forvente seg brukbare bilder under de aller fleste forhold, selv den gylne regelen om å ta flere bilder av alt som er viktig, er like aktuell som tidligere. Vi opplever at kameraets kapasitet til å ikke brenne ut områder i bilder med høy kontrast, er bedre enn tidligere generasjoners Canon-kameraer – et tydelig tegn på at sensorteknologien går fremover.
Fargegjengivelsen er god og innvendinger mot hvithetsbalansen har vi bare når vi fotograferer i blandet lys, men det er snarere regelen enn unntaket for alle kameraer. På klassisk Canon-vis drar riktignok bilder i vanlig lampebelysning litt vel mot det varme holdet, men som oftest er det bare hyggelig, og vil man ha en mer nøytral gjengivelse kan man stille inn hvithetsbalansen manuelt.Sist, men ikke minst, kommer ingen kameraer unna en ordentlig titt på støynivåene – kort sagt de forstyrrelser som oppstår på pikselnivåene i sensoren. Støynivåene er merkbare allerede ved ISO 200, men resultatet blir ikke katastrofalt. ISO 400 fungerer utmerket ved utskrifter i vanlig fotostørrelse, selv om vi ser tydelige tegn på både støy- og detaljforstyrrende støyredusering her. Til å være et superzoomkamera er resultatet over middels, men SX1 blir likevel slått på fingrene av Fujifilms S100fs på dette området.

En kjempefeil, synes vi, er at man ikke kan fotografere i RAW-format med kameraet. Det er nesten uforskammet å ikke tilby det i et såpass avansert kamera som er utviklet for fotointeresserte og i tillegg koster en hel del.

Som filmkamera
En god grunn til å velge nettopp SX1 foran andre kameraer i klassen, er de mange mulighetene til å spille inn høyoppløst video. Ikke nok med den på papiret høye videokvaliteten, men her har de i tillegg valgt å bygge inn to separate mikro­foner for stereolydopptak.

Det ser kjempebra ut! Det skal vi ikke stikke under en stol. Derimot må vi også medgi at det ikke er i nærheten av samme kvalitet som man får ut av dedikerte HD-videokameraer. En av de største årsakene til det, er den uroen som skapes i bildet ved raske panoreringer eller vanskelige motiver med mange detaljer. Vi tror det skyldes at bildet komprimeres vel mye. Piksler flyter sammen og detaljer blir tåkete, til tross for den høye oppløsningen. Men beste videobilde fra et kompaktkamera er det uansett.

Konklusjon
Man får bedre bildekvalitet med et speilreflekskamera for samme pris som SX1 koster. Men da er det viktig å huske at det for øvrig ikke er en løsning som kan sammenlignes. Vil man ha et speilreflekskamera med samme zoomomfang som SX1 gir, krever det innkjøp av flere ekstra objektiver, noe som kommer til å øke den totale prisen med mange tusenlapper for ikke å snakke om den totale vekten på utstyret. På den måten ligger SX1 nærmere visjonen om et kamera for alle behov.

En av de største grunnene til at SX1 ikke greier å ta det lille ekstra steget fra å være et anbefalt kamera til å være et særdeles anbefalt kamera, er at man ikke kan fotografere i RAW-format. Skjerp dere, Canon. De fleste som vil legge så mye penger i et kamera, ønsker seg denne muligheten.

Kan man imidlertid leve med det, er SX1 likevel meget bra, og i sammenligning med lignende kameraer greier den seg veldig bra til tross for sin høye prislapp. Dette er et kvalitetskamera, og dersom HD-videoinnspilling lokker – uten hensyn til sine begrensninger – er SX1 et godt kjøp. Ved spørsmål om ren bildekvalitet, beholder Fujifilm S100fs fortsatt superzoom- tronen.