Casio var toneangivende på nittitallet da digitalkameraet tok sine første famlende steg. Ikke nok med at de aktivt drev teknikken fremover, de satset også på å presse priser og gjøre teknikken tilgjengelig for vanlige folk. Siden da har andre produsenter tatt over ledelsen når det gjelder popularitet  – i det minste i Norden. Casio gir seg imidlertid ikke uten kamp, og vi heier gjerne på dem. En tettere strid i kompaktkameratoppen er bra, ikke minst for de fotointeresserte leserne våre. Er da EX-Z400 modellen vi har ventet på? Kameraet er en lettvekter, men føles likevel greit konstruert med store knapper.

Brukervennlighet
Vi vet ikke helt hva vi skal synes om mulighetene EX-Z400 tilbyr. Kameraet er jo laget for de som kun vil peke og knipse, og her finnes det ingen muligheter til å eksponere manuelt. Til tross for dette, kan man stille inn parametre som fargemetning, kantskarphet og kontrast. Samtidig som vi selvsagt ikke ser problemer med at fotografen får større makt over kameraet, er det tvilsomt om disse mulighetene vil bli brukt av målgruppen. Resultatet er at menyene fylles av avanserte alternativer som sikkert kan avskrekke mange søndagsfotografer. Mulighetene er der, men pedagogikken mangler.

Kameraet mangler et programvarehjul og bruker i stedet en knapp for å få opp en lang liste over ulike sceneprogrammer. Her finner vi klassikere som natt- og portrettfoto, men også noen interessante nyheter. Ett eksempel er et program som kan sette sammen flere bilder av et objekt i bevegelse slik at man på samme bilde kan se når for eksempel en syklist løfter fra et hopp, henger i luften og lander. Dessverre krever de fleste av de nye programmene et stativ og kommer antagelig til å forbli ubrukt av den normale kompaktkamerabrukeren. Kult med nytenkning, og de har visst proppet kameraet fullt av morsomme funksjoner, men mange ser bedre ut på papiret enn i virkeligheten.  Til tross for at vi har noen innvendinger mot tanken bak kameraet, er det ikke dårlig – det mangler bare riktig målsetting. Rask i vendingene er det i alle fall.

Bildekvalitet
Vi begynner med det positive, og det finnes en hel del å glede seg over her. Først og fremst er hvitbalansen imponerende under mange forhold. Så lenge man ikke forventer seg perfekt resultat, klarer kameraet seg bedre enn mange andre under rene forhold. I blandingslys blir resultatet også nettopp blandet. Vi opplever det som om kameraet bruker ganske aggressiv støyredusering, noe som selvsagt dreper detaljer i bildet så snart man høyner kameraets lysfølsomhet. Til tross for dette er høy lysfølsomhet relativt brukbart i og med at støyen som overlever reduseringen er hvit og visker snarere ut bildet en anelse enn klusser det til med fargeprikker. Et ok resultat. Optikken imponerer ikke, til tross for at kameraet bare forsøker seg på fire ganger zoom. Bildene tar seg jevnt over aldri opp fra middels nivå. Det ser helt greit ut, men bildene stråler ikke mot oss, og de føles ganske intetsigende.

Også i denne testen: