: McIntosh MCD500

Den blanksorte McIntosh-CD-spilleren ser ut som de andre spillerne vi har testet fra samme produsent. Nye digitalkonvertere og et par meget praktiske digitalinnganger, var alt som skilte nye MCD500 fra den rimeligere MCD301 som vi testet i 2008. Så feil skulle jeg altså ta.

Den nye spilleren lyder merkbart bedre, ja så mye bedre faktisk at jeg måtte dobbeltsjekke prisen. For MCD500 koster om lag halvparten av de to beste spillerne vi har testet, Esoteric X-01D2 og Wadia 581 SE, og kan et par nyttige triks i tillegg til at den spiller i samme liga.

Det nærmer seg 30 år siden CD-mediet ble lansert, og nå trues det fra alle kanter av nye medier. Nedlasting og streaming av musikk i MP3, AAC og FLAC-filer øker kraftig, og så har vi HD-lyd i ekstrem oppløsning og dynamikk på Blu-ray-formatet. Snart er det ingen som trenger en CD-spiller lenger. Og i hvert fall ikke en dyr spiller. Likevel er det mange produsenter av påkostede high-end-spillere som stadig vekk lanserer nye spillere.
Hvordan de skal overleve i et marked som i større og større grad foretrekker nedlasting og avspilling fra pc-en eller Mac-en, framfor å kjøpe CD-er, kan man undres over. Men McIntosh har gjort et smart trekk med MCD500, som har fått to digitalinnganger i tillegg til digitalutgangene på baksiden. Dermed har man en separat digitalkonverter til andre digitale lydkilder.

Digitale innganger
Da åpner det seg nye muligheter, for digitalkonverterne i spilleren kan for eksempel brukes til signalbehandling av nedlastet og streamet musikk. Alt man trenger å gjøre er å koble en digital lydkilde til spillerens digitalinnganger. For eksempel en medie-pc, Logitech Squeezebox, Apple TV eller en trådløs lydstreamer med digitalutgang som for eksempel Airport Express Wi-Fi basestasjon (se egen rubrikk).
McIntosh-spillerens ESS-konvertere har nemlig signalbehandling av SACD og CD med 24-bits prosessering og 192 kHz signalsampling. MCD500 er den første spilleren som bruker nye digitalkonvertere fra ESS. Den samme digitalkonverteren brukes også til signalbehandling av signalet fra de to digitale – optisk og koaksial – inngangene på baksiden. Inngangene kan velges fra fronten på spilleren eller fra fjernkontrollen, som også kan styre volumet fra spillerens variable utganger. Både fra balanserte (XLR) og ubalanserte (RCA) utganger. Spilleren har i tillegg et sett balanserte og ubalanserte med fast utgangsspenning.

Innebygget forforsterker
Som McIntosh rimeligere MCD 301, har MCD500 variabel volumutgang. Med opp til 12 V utgangsspenning og 600 ohms utgangsimpedans kan spilleren kobles direkte til fleste effektforsterkere. Dermed kan man hoppe over forforsterkeren, alternativt kan man drive aktive høyttalere som eksempelvis Martin Logan Purity rett fra spillerens variable utganger på baksiden. Med de to digitalinngangene på MCD500 til rådighet, er det nemlig mange som kan hoppe over forforsterkeren dersom de uansett bare har digitale lydkilder, og ikke mer enn to av dem.

Sjokkerende åpenbaring
Spilleren erstattet MCD301 som vi har hatt på langtest og brukt som referanse. Men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at MCD500 har noe helt spesielt, som selv ikke MCD301 til 40 000 kroner har. Ryan Adams Cold Roses ble plukket ut av 301 og lagt i aluminiumskuffen til 500-spilleren, og ørene stivnet på åpningssporet. Ingenting annet enn CD-spilleren var endret i oppsettet.

Magnolia Mountain åpner med lett gitarklimpring før trommene, bass og vokal kommer inn etter 16 sekunder. Sekunder hvor det gikk opp for meg at MCD500 er en ganske spesiell spiller. Den gruset Esoteric X-05 totalt, fordi McIntoshen åpnet opp lydbildet mye mer og ga Ryan Adams og musikerne et mye større rom å boltre seg på. Og så satt bassen som et stempelbor rett i magen. Den massive basskontrollen og ikke minst dynamikken i bassen var tydelig bedre enn på X-05 og MCD301, og minnet mer om bassgjengivelsen fra Wadia 581 SE.

Detaljer og små klangnyanser er langt mer hørbare fra MCD500. Melissa Walkers vokal fikk mer luft, men samtidig også fyldigere klangbunn med MCD500 enn fra de andre to spillerne. På klassisk musikk som for eksempel    Mozarts klarinettkonsert og Leif Ove Andsnes’ Horizons fikk jeg langt bedre dybde i lydbildet. Strykere, soloklarinetten og klaveret framsto alle som langt skarpere fokusert, og jeg angret på at en Wadia 581 SE ikke var til stede for sammenligningsgrunnlaget. For jeg tror Wadiaen ville fått kjørt seg mot McIntoshen. Den er nemlig like skarpt fokusert, og gjennomsiktig, men jeg mistenker at MCD500 spiller luftigere.

Den er i hvert fall klart åpnere og gir lytteren mer innsikt i lydbildets dybde og bredde enn MCD301, som også har en litt varmere klangbalanse. Slik sett kan man si at MCD500 lyder mer nøytralt, men den er ikke så klinisk nøytral ut som Wadia-spilleren etter min erfaring. Den dynamiske kontrasten ligger heller ikke langt etter Wadia-spillerens, og mitt inntrykk er at McIntosh-spilleren er minst like kjapp og presis hva dynamikk angår.
Hakket bedre blir det også med SACD-innspillinger, hvor de gode skaper litt mer rom rundt musikerne og litt mer luft under tonene. Transienter og detaljer får enda finere fokus og dynamisk kontrast.

Spillerens konverterer kan forbedre lyden fra de fleste digitale kilder, i hvert fall de jeg koblet til via digitalinngangene på baksiden. Lydkvaliteten på musikk av varierende filkvalitet fra mitt eget iTunes-bibliotek, løftet seg opp en hel divisjon når jeg koblet en Airport Express digitalt rett i spilleren, i stedet for analogt rett i forsterkeren. Forskjellen kan sammenlignes med MP3-kopien (128 kbps) kontra originalen på CD. Kjempestor, og helt klart på nivå med en CD-spiller i 10 000-kronersklassen.

Konklusjon
McIntosh MCD500 er den mest spennende CD-spilleren vi har testet på lenge. Den er blant de beste vi har testet, og svært fleksibel siden den kan forbedre lyden fra de fleste digitale kilder med sin innebygde digitalkonverter. At den også kan erstatte forforsterkeren for mange, er et pluss, men til syvende og sist er det dens svært levende og naturlige spillestil som gjør MCD500 til en spiller i referanseklasse. Den kan revitalisere nesten ethvert anlegg med sin friske åpenhet, det sublime raffinementet og den kraftfulle dynamikken. Sjokkerende bra.

Valg av forsterker
Man kan egentlig velge den forsterkeren som er den beste partneren for høyttalerne man har, eller planlegger å kjøpe.

Men det er ett viktig poeng hvis man skal velge forsterker til MCD500, og det er å finne en med balanserte innganger. Det gjelder enten man planlegger å bruke spilleren som forforsterker via de to digitalinngangene, og koble utgangene med variabel spenning rett i effektforsterkeren, eller ikke.

Velger man det siste, er McIntosh MA7000 til 63 000 kroner et godt sted å starte. Den 45 kilo massive og 250 W kraftige integrerte forsterkeren er en utmerket partner til MCD500. Sammen utgjør de et potent high-end-system som kan pares med nesten hva som helst av høyttalere. Forsterkeren har en fembånds equalizer innebygget og to sett med balanserte innganger. Den kan kobles til å drive 2, 4 og 8 ohms høyttalere fra de store autoformer-transformatorene på utgangen. Men i de fleste tilfeller anbefaler vi uansett å bruke 8 ohms-kontaktene på forsterkeren. Da spiller den med total kontroll, og med et lydbilde så stort, åpent og altomsluttende at det er til å grine av. Alt lyder så latterlig uanstrengt at man føler at det ikke er ende på krefter, og bassen er så potent at man knapt tror at forsterkeren bare er 250 W. Fjernkontrollen styrer ikke MCD500 uten at man kobler en 3,5 mm minijack til minijack mellom dem, men da har man en komplett high-end-løsning som ser like fet ut som den lyder.

Trådløs hi-fi med iTunes og McIntosh MCD500

Mulighetene er mange med McIntosh-spillerens digitalinnganger. Som trådløs streaming av musikkbilblioteket i iTunes.
Kabel-tv-mottakere, Blu-ray-spillere og DAB-radioer kan alle plugges til MCD500s digitalinnganger og nyte godt av spillerens avanserte digitale lydprosessering. Men for mange er muligheten til å streame musikken fra pc-en eller Mac-en den mest attraktive muligheten.
Derfor testet jeg digitalutgangen fra en Airport Express Wi-Fi basestasjon på MCD500. Den optiske digitalutgangen har nemlig mindre digitalstøy (jitter) enn USB-utganger har, og med Monsters fiberoptiske kabel fungerte det over all forventning. Musikken i mitt eget iTunes-bibliotek varierer fra 128 kbps MP3-filer til tapsfire AIFF-filer i høyeste kvalitet.  Airport Express er ikke i samme liga som en Logitech Transporter, men til 790 kroner er den et kupp. For den kan streame lydfilene dine fra en pc eller Mac rett i en god digitalkonverter, og få steder finner du en bedre digitalkonverter enn i MCD500.

Plugg den i stikkontakten og sett den opp som en AirTunes-mottaker i ditt trådløse nettverk. Da kan du spille av alle lydfilene dine i langt høyere kvalitet via MCD500. Lydfilene med lavest datastrøm avsløres raskt som mangelfulle. Men med AAC-filer fra 256 kbps lyder musikk kjøpt på iTunes Store både potent og livlig, men det er selvsagt filer i høyoppløst kvalitet med Apple Lossless, AIFF eller FLAC (plug-in) som det virkelig svinger av. Da høres musikken ut som den kommer fra en virkelig god 10 000–15 000-kroners CD-spiller. Lydbildet åpnes opp og virker langt mer fokusert og levende. Plutselig er det dynamikk og fysisk makt i bassen som man føler, og ikke bare hører. En enklere og rimeligere måte å få all musikken i iTunes-biblioteket til å ta et skritt i retning high-end, finnes ikke.