: Rega P3-24 Colours

Platespillere er i vinden som aldri før. En femdobling av salget siste år høres eventyrlig ut, men de fleste av disse er de enormt populære USB-spillerne som brukes til å lage MP3-filer av platesamlingen med. De mer ambisiøse søker bedre lyd fra LP-ene, og ser etter andre kvaliteter. En god platespiller behøver ikke å koste mer enn en USB-spiller gjør i dag, men de beste spillerne er enklere konstruksjoner hvor det grunnleggende er satt i fokus, nemlig lydkvalitet.

Engelske Rega har tradisjoner for å gjøre sakene så enkle som mulig. Uten overflødigheter som ikke forbedrer, men i verste fall reduserer lydkvaliteten. Derfor er alle Rega-platespillere fra den rimeligste P1 til 3000 kroner, laget med den samme oppskriften: En stiv plate med motor, tonearm og en død platetallerken montert på et oljefylt lager. Enkelt og greit. Det vesentlige som skiller Rega-spillerne, er kvaliteten på ingrediensene. Og de er viktige. Mekanisk presisjon og god demping er viktigere på platespillere enn mange andre komponenter i et anlegg.

Gourmetdeler
Regas nye P3-24 Colours er bygget over samme lest som alle deres spillere, men denne versjonen skiller seg fra den legendariske P3 ved at armen er oppgradert, motoren er byttet ut med enda bedre 24-polsmotor hentet fra de dyrere Rega P5 og P9-spillerne, og strømforsyningen er fjernet fra spilleren. I stedet leveres P3-24 Colours standard med en ekstern Rega TT PSU strømforsyning, med quartz-styrt elektronisk hastighetskontroll og knapp for bytte fra 33,3 til 45 omdreininger.

Denne strømforsyningen har maksimalt 0,05 prosents hastighetsavvik – i praksis ikke hørbart – og finnes som en oppgradering til den vanlige Rega P3-24 (i mattsort) og den dyrere P5, og koster 2500 kroner.

Ny tonearm
Rega er viden kjent for sine svært gode tonearmer, og de finnes derfor også på utallige platespillere fra andre produsenter. På denne spilleren heter armen RB301, og her er lagringen og kablingen i armrøret oppgradert sammenlignet med RB300-armen som har gjort P3-spilleren berømt. Armbasen er montert i et trepunkts-arrangement som gir bedre stabilitet, og antiskatingen (antigravitering) er magnetisk i stedet for fjærbelastet på RB301, akkurat som på den mer påkostede RB700-armen fra Rega.
Alt dette – unntatt strømforsyningen – er montert på en lett og stiv laminert plate som finnes i flere glansede farger. En filtmatte dekker glasstallerkenen, som drives av en presisjonsrem hektet på 24-polsmotoren.

Groovy
Mens de aller billigste platespillerne har begrenset med bass og dynamikk, har denne både timing, presisjon og åpenheten som skiller den kraftig fra billigspillernes klangkarakter. Rega-spillerens lydbilde er solid plantet med et overordentlig potent bassfundament. Som slett ikke står i forhold til spillerens spinkle utseende. Den har riktignok ikke samme flotte fokus og gjennomsiktighet i lydbildet som den dyrere Thorens TD 160HD, og heller ikke den samme presise rytmiske timingen til den dobbelt så dyre Linn Majik LP12. Men lydforskjellen er ikke så stor som prisforskjellen.

Mye avhenger som kjent av tonearmens kvalitet, og med den oppgraderte RB301 sammen med den separate strømforsyningen, har Rega-spilleren et stort fortrinn sammenlignet med andre spillere vi har testet under 10 000 kroner. Klavertonene på Autumn Leaves fra Keith Jarretts Standard-serie, er så godt som fri for avvik i tonehøyde, og spilleren minner mer om en stødig direktedrevet platespiller. Jack DeJohnettes trommer kunne nok vært mer distinkte, for spillerens klangbalanse (med Elys 2 – se egen rubrikk) heller i retning varm og glødende. Men likevel er instrumenter nydelig korrekt fokusert og lydbildet har overbevisende dybde og rom. U2 på vinyl hamrer tøft fra høyttalerne, og det eneste jeg egentlig savnet fra de rufsete Rattle and Hum-opptakene, var større kontroll på komplekse låter, hvor instrumenter har en tendens til å flyte sammen i lydbildet.

Overtoner og instrumenter som symbaler gjengis med overbevisning, med Rega Elys 2 som pickup. Selv om jeg savner noe luft og klangfarger i den aller øverste oktaven, sammenlignet med hva for eksempel en påkostet MC-pickup kan frambringe, så er dette ikke noe jeg ble sittende å irritere meg over. For de samlede kvalitetene er uansett viktigere for musikkopplevelsen.

Et eldre live-opptak med Harry Belafonte på RCA presset på 180-grams vinyl fikk nesten tårene fram i øyekroken. Plutselig var det ikke lydkvaliteten jeg satt og hørte på, men musikkens innhold. Glemt var alt som het pitch, transienter, tonalitet og andre hi-fi-uttrykk, nå var det bare Belafontes varme stemme og det engasjerende opptakets kvalitet som gjaldt.

Konklusjon
En bedre kompliment er det vanskelig å gi. Rega P3-24 Colours er et av dette tiårets røverkjøp. Med TT PSU-strømforsyningen, RB301-armen og en passende pickup, får man et fremragende redskap for å dykke ned i og oppdage vinylsamlingen på nytt. Gamle LP-er lyder forfriskende moderne og engasjerende, og man vil knapt savne CD-er før man har trålet platesamlingen fra a til å. Det eneste problemet med Rega P3-24 Colours, er å bestemme seg for hvilken av de åtte fargene man skal ha.