NAD har aldri hatt design som sin fremste kvalitet. Og selv om denne CD-spilleren og forsterkeren er litt rundere i formene enn sine forgjengere, er utseendet fremdeles litt traust og umiskjennelig NAD. Men det er sånn de liker det.

CD-spilleren støtter kopierte CD-er med MP3- og WMA-filer i tillegg til normale musikk-CD-er. Separat strømregulering for den analoge og den digitale delen skal minimere at disse påvirker hverandre negativt. I tillegg har NAD montert en egen transformator som fungerer som en sluse for den koaksiale digitalutgangen, for å forbedre digitalsignalet for den som vil bruke en ekstern omformer (DAC). Tegnruten kan skrus av, noe som visstnok skal gi et løft i lydkvalitet.

Forsterkeren er oppgitt til 50 watt i 8 ohm RMS, men som med NAD-forsterkere flest yter den mer når det gjelder. Den er oppgitt til 100 dynamiske watt, som er relevant når kjappe transienter som trommeslag plutselig smeller til. Den skal dessuten oppføre seg svært stabilt selv om høyttalerne har lav impedans – ned til 2 ohm. Dette er uvanlig for så rimelige forsterkere, og NAD C326BEE får til dette takket være en strømkapasitet på over 50 amper.

Lydkvaliteten
CD-spilleren bærer preg av en varm og fyldig klangbalanse, med et overraskende stort lydbilde. Etterklangen fra et flygel er stor og pustende. Det er et fint fundament i basstonene, og det er i det hele tatt et ryddig og fint lydbilde. Den krispe gitarklimpringen på Paranoid Android fra Radioheads ”OK Computer” gjengis med en orden som er uvant i denne prisklassen, samtidig som det er fin fylde nedover.

Forsterkeren blåser fint liv i selv gulvstående høyttalere. Den har god kontroll, selv om det mangler energi i den nederste bassoktaven. Mellombassområdet er på sin side kontrollert og fint, og selv når vi spiller høyt er den nødvendige kontrollen der for å holde rockefoten i gang. Av de to er det likevel forsterkeren som er det svakeste leddet, den kunne godt hatt enda mer skyv i bunnoktavene, og den er ikke finmasket nok i toppen til å få fullt utbytte av kvaliteten i CD-spilleren.

Konklusjon
Kraft og musikalitet til en rimelig penge
Det er ikke mange konstruktører som klarer å kombinere muskelkraft med musikalske kvaliteter til en meget fornuftig pris. NAD og H/K klarer begge dette, og briljerer på hver sine måter.

Settene med CD-spiller og forsterker fra NAD og Harman/Kardon har i denne testen blitt mest lyttet til som hvert sitt sett. Vi har også koblet hvert av produktene opp sammen med dyrere saker for å finne ut hvor de befinner seg kvalitativt hver for seg.

Skal vi vurdere pakkene som hvert sitt system, foretrekker vi det fra Harman/Kardon. Her er det mer fylde i bassregisteret samtidig som overtonestrukturen i musikken kommer bedre frem. Lydbildet er også dypere, dette gagner pop og rock så vel som klassisk og jazz. Dette er H/K-forsterkerens fortjeneste.

Når vi vurderer alle produktene separat, er CD-spilleren til NAD bedre enn den til H/K. Det er et generelt større lydbilde med en mer autoritær klangbunn. Et mer tredimensjonalt lydbilde har den også, hvor H/K-spilleren låter litt flatere og tammere.

Vi tar forbehold om smak og behag, men i denne testen er det ikke slik at det ene systemet har fordelen av bass og muskler mens det andre er mer raffinert i diskanten og har en mer musikalsk tonegjengivelse, som ofte er tilfellet i denne prisklassen. Begge systemene har nemlig omtrent samme muskelkraft. Forsterkeren fra Harman/Kardon er i tillegg enda mer raffinert i klangen. Av CD-spillerne er det altså omvendt.  Men alt i alt har H/K det beste systemet.

Også i denne testen: