: Acoustic Energy AE1 mkIII Special Edition

På samme måte som legendariske Acoustic Energy AE1 fra 20 år tilbake var en enestående liten høyttaler, er den aller siste utgaven et magisk fyrverkeri av en høyttaler. Originalen regnes som en milepæl blant små høyttalere, en bitte liten engelsk høyttaler som trodde den var en stor amerikansk studiomonitor. Dagens utgave er ikke stort større, men har den samme spillegleden kombinert med en uhørt presisjon og gnistrende dynamisk kontrast. Veldig ulikt den stereotypiske oppfatningen av engelske høyttalere, men så var også konstruktøren Phil Jones langt fra den stereotypiske engelske høyttalerkonstruktøren.Mannen spiller bassgitar og ville ha en liten studiomonitor som kunne få fram bassen uten å knele også når man spilte høyt. Full klaff. Dagens utgave er den tredje i rekken, og er enda bedre, nesten tre ganger dyrere, men har også mer påkostet utførelse, bedre elementer og elektronikk. Men akkurat denne utgaven er en blodtrimmet versjon – en såkalt Special Edition – hvor Acoustic Energys nåværende konstruktører har ryddet opp i delefilteret for å hente ut mer av musikkens innerste. Så langt lages det bare 250 par av denne råtassen, som er en raffinert utgave av Acoustic Energy AE1 mk III.

Søk dekning
Klangkarakteren er den samme på den oppgraderte SE-versjonen som på Acoustic Energy AE1 mk III i vanlig utgave. Forskjellene ligger andre steder, som i fokus og oppløsning. Den gnistrende dynamiske kontrasten og eksplosive bassen er godt bevart her, og er så oppsiktsvekkende bra at den får andre høyttalere til å høres ut som de har åndenød. Som hos små høyttalere flest finnes det ikke dypbass her. Bassen rekker fint ned til 45 Hz i et vanlig boligrom, og selv om den ikke slenger de dypeste orgeltonene i fanget på deg, er basskvaliteten og – relativt sett – basskvantiteten fremragende. Høyttalerne har dynamisk kontrast i bøtter og spann. De kan også spille mye høyere enn størrelsen skulle tilsi, og samtidig har de steinkontroll over lydbildet. Problemene oppstår på saftige innspillinger som Poem of Chinese Drume med Yim Hok-Man, et rent trommespor hvor det lille basselementet i aluminium til slutt ikke makter mer og bryter opp lydbildet med hørbar forvrengning. Men opp til et visst punkt er det nesten ikke grenser for dynamikk i disse små bombene av noen høyttalere.

Fokuset i det fjellstøe lydbildet er sylskarpt, og her er massevis med luft og rom, dog ikke i samme grad som Audiovector S1 Avantgarde, en annen kompakt med ekstreme kvaliteter i samme prisklasse. De litt større Audiovectorene har bedre rekkevidde i bassen og bånddiskanten er luftigere og får fram overtoner bedre, men SE-versjonens mellomtone gjengir vokaler med større overbevisning. Om det er Melissa Walker eller Hans Theesink spiller ingen rolle, SE-versjonen har ingen betoning i nedre mellomtone, slik S1 Avantgarde har en liten tendens til. Derfor lyder også store strykere som celloer ikke så mørkt som på S1 Avantgarde.

De små nyansene i musikken slipper man å lete etter, for høyttalerne er så totalt gjennomsiktige at blir man ikke bergtatt av den eksplosive dynamiske kontrasten, så er det åpenheten som overbeviser. Høyttalerne har så mange ekstreme kvaliteter at summen av alt dette gjør de små SE-utgavene vanvittig engasjerende å lytte til.

Konklusjon
Man har aldri et kjedelig øyeblikk med disse høyttalerne. Raffinement og finesse kombineres perfekt med eksplosiv dynamikk og en total kontroll som svært få høyttalere i denne prisklassen og størrelsen kan oppvise maken til. Nok en gang har Acoustic Energy vist at de kan referansehøyttalere bedre enn de fleste. Alle som vil ha ufarget lyd i en liten og solid innpakning, behøver ikke lete lenger. Morsommere enn dette er det neppe mulig å lage en liten høyttaler, bare sørg for at den har nok krefter i ryggen fra forsterkeren, ellers blir det som å kjøre Ferrari med strikkmotor. Råfett, men bare til et visst punkt.