: Fujifilm FinePix F200EXR

Lommekameraer får stadig bedre bildekvalitet og flere funksjoner. Men det betyr ikke at alle er like gode, noe FujiFilms F-modeller har vist. De har, helt siden modellen FinePix F30 fra 2006, ligget et hode foran konkurrentene på bildekvalitet, men har sakte, men sikkert mistet forspranget til kompaktkameraer fra kjente produsenter som Nikon, Panasonic, Olympus og Canon, for å nevne noen.

Siste generasjon fra FujiFilm, FinePix F100fd, som var så bra at vi kåret det til årets kompaktkamera i 2008, er nå halvannet år gammelt. Og kameraer fra andre produsenter kan være like bra valg. Men FujiFilm har åpenbart ikke hvilt lenge på laurbærene, for etterfølgeren F200EXR har et ess i ermet som stiller kameraet i en særklasse blant lommekameraer.

På utsiden er det skvett likt et FinePix F100fd, med samme 5 x zoom, fra 28 mm vidvinkel til 140 mm tele og 12 megapiksler bildebrikke. Men F200EXR har en helt ny bildebrikke som nesten er revolusjonerende god, og som igjen setter FujiFilm i førersetet blant lommekameraene. Bildebrikkene på kameraer fanger lyset fra objektivet, og på så små bildebrikker som kompaktkameraer har, er det alltid begrenset dynamisk omfang i bildene. I praksis betyr det at bildebrikken ikke klarer å fange opp verken det aller mørkeste eller det aller lyseste i motivet. Da blir blåfargen på himmelen fort utvasket, og detaljer drukner i skyggene.

Bedre bildedynamikk
Den nye EXR-brikken i F200EXR – derav navnet – skal løse problemet med manglende dynamikk i bildene fra kompakter. Når teori omsettes til praksis, viser testbildene våre at FujiFilm åpenbart vet hva de driver med. Skrytet har substans. Velger man å ta alle bildene i vanlig automatisk innstilling, er det knapt noen synlig forskjell på bildene fra F200EXR og forgjengeren F100fd, som også har 12 megapiksler bildebrikke, men den eldre HR-typen til FujiFilm. Når kameraets innstillingshjul vris til EXR, skjer det saker og ting.

Brukervennlighet
Ingenting oppsiktsvekkende å melde her. Kameraet er relativt kompakt, og formet slik at det skal ligge godt i hånden, men etter en tids bruk blir man gjerne svett i hendene. Særlig når man er feriefant i varmere strøk, og da kunne et lite gummifelt på høyresiden gitt et bedre grep. Søkeren er 3 tommer og bitte litt større enn på forgjengeren. Dessverre er navigasjonshjulet veldig lite, og endring av innstillinger som blits, selvutløser og makro, krever at man er stø på hånden.

Og hva mener egentlig FujiFilm med 230 bilders batteritid på et kamera til nesten 4000 kroner? Man får håpe kommende modeller løser dette problemet, for med mange bilder på en dag og mye bildetitting på skjermen, tømmes batteriet fort. Særlig i EXR-modus hvor kameraet jobber med endring av inn­stillinger, bildestabilisator (for skarpere bilder) og fokus. Hele tiden.

På utstyrsiden er det ikke mye å melde. Kameraet har opptaksmodus for skumringsbilder. Med eller uten blitsautomatikk. Velger man med, tar kameraet to bilder i serie – ett med og ett uten blits. Foruten fullautomatikk har det lukkerautomatikk hvor man kan velge bare to blendere, og en egen portrettmodus med mykere tegning av linjer i ansiktet og dempede hudtoner.

Bildekvalitet
De nyere bildebrikkene fra FujiFilm har alltid gitt lite bildestøy på høy lysfølsomhet (ISO). Men EXR-brikken går dem alle en høy gang. Velger man å skyte alle sine blinkskudd  med 12 megapiksler, er støynivået og detaljgjengivelsen like god som på det beste kameraet på dette området – FujiFilm F100fd – men heller ikke bedre. Velger man derimot EXR-innstillingen, taper man litt, men ikke veldig synlig oppløsning til fordel for oppsiktsvekkende god bildedynamikk og lite bildestøy. Da klarer kameraet å hente fram flere detaljer fra skyggenes dal, uten at himmelen og lyse partier i motivet brenner ut og blir hvitt. I praksis får man tydeligere gjengivelse av detaljer i lyse deler av motivet, og i skumring slipper man bildestøy.

Selv om det er mulig å spore svak bildestøy allerede ved 200 og 400 ISO lysfølsomhet, kan F200EXR vise ryggen til konkurrentene på 800 og 1600 ISO. Hvor støynivået blir synlig på skjerm, men ikke i samme grad på utskrifter. Som for øvrig godt kan være i A3-format, selv i 6 Mpix oppløsning. Ved 3200 ISO begynner bildestøyen å bli plagsomt synlig, og da begynner fargegjengivelsen å bli grovkornet og utvasket, og støyomfanget på 6400 og 12 800 ISO i 3 Mpix oppøsning er så elendig at det knapt kan brukes i nødstilfeller.

Men dette er bedre enn hva konkurrentene kan varte opp med for tiden. Kameraets optiske ytelse er lik forgjengeren F100fd, med synlig tønneformet fortegning på 28 mm vidvinkel, som avtar når man zoomer inn. Da blir også hjørneskarpheten bedre, og objektivets generelle skarphet er gjennomgående god i sentrum av motivet over hele zoomområdet. Noe fargebrytning (kromatisk aberrasjon) må man dessverre regne med, og det skulle vært interessant å se hvor bra bildene kunne blitt med enda bedre optikk foran den fantastisk gode bildebrikken.

Konklusjon
Betjeningsvennligheten og batteritiden kan forbedres. Mens man er i farta kan objektivet også få seg en overhaling, men resten av kameraets ytelse kan vi godt beholde. For F200EXR er simpelthen det lommekameraet som nå, og i overskuelig fremtid, kommer til å levere den beste bildekvaliteten i nær sagt alle situasjoner. Både i sterkt sollys og i skumring. Den nye bildebrikken kan vi nesten ikke vente med å se i flere ulike utgaver av kommende FujiFilm-kameraer, en rimeligere variant, og svært gjerne en mer påkostet utgave med råfilopptak og full fotografisk kontroll av alle parametere. Til da er FujiFilm F200EXR det beste allroundkameraet for folk flest. Bare synd prisen er så høy, ellers hadde det vanket seksere og ikke femmere på terningen.