: Dynaudio DM 2/7

Jeg er alltid litt skeptisk når en high-end-produsent lanserer rimelige høyttalere. Danske Dynaudio har ikke vært kjent for å lage såpass store stativhøyttalere som DM 2/7 tross alt er, til denne lave prisen. De har heller ikke for vane å tilby høyttalere med såpass lav vekt i forhold til størrelse, og mens de normalt bruker kabinetter med ekte trefinér, har DM 2/7 fått vinylbekledning.

Skepsisen forsvinner så snart høyttalerne får musikk å bryne seg på. Med den integrerte forsterkeren Bel Canto e.One S300iU, som med sine 2 x 300 digitale watt i 4 ohm er en meget kraftig motor, viser høyttalerne seg slett ikke fra latsiden når Dvoráks ”Slaviske danser” trøkker til med full guffe. For til tross for at de ikke har bunndrag nok til å få frem fundamentet i kontrabass- og tubarekka, er det masse energi fra mellombassregisteret og oppover, slik at selve tonene i bassområdet kommer meget godt frem. Og til tross for de temmelig store kabinettene og nokså lave vekt, er det et meget ryddig lydbilde vi blir presentert for. Balansen er fremragende, uten den litt rumlende gjengivelsen av mellomtoneområdet (selve hovedområdet) som man kan forvente av andre høyttalere av denne størrelsen. Det skyldes nok først og fremst kombinasjonen stor talespole og god avstivelse av kabinettet. Uansett hva Dynaudio har gjort, er det helt klart at DM 2/7 er en fabelaktig høyttaler i sitt prissegment.

Old school
Undertegnede fant frem en gammel festskive fra 2000, med blant annet hiphop fra den gamle skolen: Public Enemy, Del the Funkee Homosapien, De La Soul, mfl. Og helsike så bra Dynaudio-høyttalerne får frem det rytmiske drivet! Jeg blir sittende og digge i en halvtime, og spør meg selv hva som skjedde med hiphopen. Hvor bra det en gang var, i forhold til det RnB-betente mølet som spilles på radio i dag. Dynaudio-høyttalerne får nemlig frem følelsene i godt monn. Og når det gjelder litt krasse innspillinger, for eksempel fra 80-tallet, så kan høyttalerne glede med en litt glatt gjengivelse av mellomtoneområdet, uten at dette går nevneverdig utover dynamikken. For prøv å tvinge høyttalerne i kne, og du vil merke at det krever mer enn du trodde.

Litt ”snille”
Det jeg savner, er litt mer fokus i stemmeområdet. Kvinnestemmer som Kari Bremnes og Maria Solheim mangler litt energi, og dette gjelder da selvsagt også andre instrumenter med mye energi i dette området. Gitar, bratsj, trompet og skarptromme er ikke fullt så utagerende som jeg ønsker.

Dette tar høyttalerne igjen på en meget luftig gjengivelse av overtonene, bare hør på tverrfløyter og fioliner! Og luftigheten i kvinnestemmer. Lydbildet er dessuten veldefinert, med mye luft og med god plassering av instrumentene.

Lettdrevne?
Med en rimeligere og svakere forsterker, som for eksempel Marantz PM7003, beviser høyttalerne at de er relativt enkle å drive, for de holder på det samme lydbildet – bare uten samme dynamiske gnist. For undertegnedes del er det nettopp denne som gjør disse høyttalerne så spennende og underholdende, så jeg anbefaler en skikkelig forsterker!

Konklusjon
Med DM 2/7 har Dynaudio bevist at deres ekspertise innen high-end-høyttalere også kommer rimeligere saker til gode. Dette er nemlig noe av det mest komplette vi har hørt fra stativhøyttalere i denne prisklassen. Det de mangler i form av store gulvhøyttaleres dypbass, tar de igjen på en dynamikk og en rytmikk som burde imponere alle. For drevet av en kraftig forsterker, skal det mye til å knele dem. De kjenner få grenser innen musikksjanger, for enten bruksområdet er til festmusikk eller klassisk nytelse, kommer høyttalernes renhet i tonestrukturen meget godt med.

Vi savner kanskje litt mer energi i øvre mellomtone, men helheten tatt i betraktning er dette klart blant favorittene i prisklassen.