: Philips Cinema 21:9 56″

Alle kinogjengere vet at et stort bilde som fyller synsfeltet vårt, gir oss en større og mer troverdig filmopplevelse. Men lerretet på kino er ikke bare mye større enn en vanlig tv-skjerm, den har også et mye bredere format. Mens en vanlig widescreen-flatskjerm har et bredde til høyde-forhold på 1,78:1 (16:9), er det mest utbredte formatet på kino hele 2,39:1 (21:9).

En original Hollywood-spillefilm kan med andre ord ha et bildeinnhold som er nesten en tredjedel bredere enn det dagens HD-skjermer og projektorer er i stand til å vise. Dette er forklaringen på hvorfor vi fortsatt kan se svarte striper under og over bildet på mange Blu-ray-filmer.

Kinoformat hjemme
For å oppnå det samme kinoformatet hjemme i stua, har filmentusiaster i årevis tydd til projektorer med såkalte anamorfe linser for å forstørre og strekke ut bildet på et ekstra bredt lerret, og vise filmene i sitt sanne format. Noe slikt er naturligvis umulig å gjøre på en tv, med mindre man skjøter på og lager et bredere bildepanel. Og det er nettopp dette Philips har gjort med kino-flatskjermen Cinema 21:9.

Det var Philips som introduserte 16:9 widescreen-formatet på tv i sin tid. Og nå, før vi knapt har rukket å bli vant til widescreen HD-sendinger, er altså Philips ute igjen med et nytt skjermformat, som retter seg spesielt mot filmentusiastene.

Cinema 21:9
Den nye Cinema-skjermen til Philips har en skjermdiagonal på 56 tommer, men er ikke særlig høyere enn en vanlig 42-tommer. Den er derimot om lag 50 % bredere, og fordi den kan utnytte hele bildeflaten mer effektivt, blir bildet i praksis nesten dobbelt så stort som den nevnte 42-tommeren når du ser film i kinoformat. Eller ca. 20 % større enn en konvensjonell 50-tommer.

Cinema 21:9 kommer forberedt for veggmontering ved hjelp av et smart selvjusterende veggfeste. Veggbraketten er formet som en bue, og tv-en har utstikkere som «ruller» i dette festet. Dermed er det lett å få tv-en i vater selv om man ikke har boret 100 % perfekte hull. Du kan også kjøpe et matchende bordstativ til Cinema-skjermen, men det er ingen tvil om at den gjør seg aller best på veggen.

Philips har gjort en liten glipp når det gjelder plasseringen av tilkoblingene, som vender rett bakover. Dette betyr at man må ha litt ekstra plass til kablene dersom skjermen skal henges på veggen, eller aller helst kjøpe en HDMI-kabel med vinklede kontakter.

Ambilight
Ferdig montert på veggen får du også glede av patenten som Philips kaller Ambilight, som består av lysdioder på baksiden av skjermen. Lysdiodene skaper et «omgivelseslys» som skifter farge i takt med handlingen på skjermen, for dermed å skape en utvidet seeropplevelse, men øker også den opplevde kontrasten.

Om man ser bort fra konseptskjermen Aurea som lyser både forover og bakover, har Cinema 21:9 den mest avanserte versjonen av Ambilight, kalt Ambilight Spectra. Her dekker lysdiodene både toppen og sidene av skjermen, slik at den i praksis kan lyssette hele bakveggen.

Testen
Det er alltid spennende med ny teknologi, og vi skal ikke legge skjul på at vi var ivrige etter å ta Cinema-skjermen i nærmere øyesyn. Hvordan ville det nye formatet stå seg mot en stor, ordinær widescreen-tv? Og hva med bildekvaliteten? Med en pris på 40 000 kroner har Philips litt av hvert de skal bevise med denne skjermen.

For å sette Philips-skjermen ordentlig på prøve, plasserte vi den midt mellom våre to trofaste 50-tommere fra Pioneer, som fortsatt utgjør standarden som andre filmskjermer må måle seg mot. Pioneer-skjermene har ingen «fancy» bildebehandling eller blinkende fargelys å skryte av, men derimot et meget bra bildepanel som byr på gnistrende farger og kullsvart svartnivå.

Bildekvalitet
En film som Dark Knight i Blu-ray-utgave passer perfekt til å teste ut Cinema-skjermens spesielle egenskaper. Flere sekvenser i den siste Batman-filmen er fanget med IMAX-kameraer, og disse partiene vises i fullt 16:9-format. Resten av filmen er derimot filmet i 2,39:1, og vises derfor med svarte striper oppe og nede på en vanlig 16:9-flatskjerm. På IMAX-partiene er Philips-skjermen nødt til å strekke ut bildet for å fylle hele skjermen, samt beskjære det noe for å beholde en noenlunde riktig geometri (slik at skuespillerne ikke blir altfor tykke eller tynne). I dette tilfellet mister man altså litt bildeinformasjon, og i tillegg kan man se at ansikter blir en smule strukket i forhold til normalen. Det er først når de «svarte stripene» melder sin ankomst at moroa begynner (vanligvis er det jo motsatt). Da fjerner Philips-skjermen stripene og skalerer opp resten av bildet til å fylle hele skjermen. Først da ser man virkningen av å ha en ekte bredformat-skjerm: Bildet blir ikke bare vesentlig større enn de ordinære 50-tommerne, men den ekstra bredden gjør også at bildet blir mer behagelig å se på enn en tradisjonell storskjerm. Med et bredere synsfelt, og uten svarte striper som forstyrrer, får bildene fra Cinema-skjermen et veldig realistisk preg over seg, og gjør at man legger bedre merke til flankerende detaljer som ellers er lette å overse.

Vanlig LCD-baklys
Det er først når det gjelder generell bildekvalitet at begrensningene begynner å vise seg. Philips-skjermen bruker et bredere, men ellers ganske konvensjonelt LCD-panel med vanlig dynamisk bakbelysning. Du kan altså se langt etter et moderne panel med lysdioder slik man finner på LED-modellen 42PFL9803. Som LCD-skjermer flest har skjermen også ganske begrenset innsynsvinkel. Svartnivået fra Philips-skjermen er ganske midt på treet, og den klarer ikke å gjengi like dyp svart som Pioneers plasmaskjermer eller de nyeste LED-skjermene. Svart får i stedet et mer gråaktig preg, og vi savner mer dybde i de mørkeste filmscenene. På dette området er ikke Philips noe bedre enn en helt vanlig god LCD-skjerm.

Dette ankepunktet kommer dog tydeligst frem i mørklagte rom. I en stue med normal belysning, og med Ambilight-lyset aktivert, blir den opplevde kontrasten mye bedre. Vi er ellers svært fornøyd med fargegjengivelsen fra Cinema-skjermen, som er både sterk og rik på nyanser. Faktisk litt i sterkeste laget når tv-en står i standardinnstilling, men nøytral og fin når man velger kinomodus.

God bildebehandling
En toppmodell fra Philips er naturligvis utstyrt med siste skrik innen bildebehandling. HD Natural Motion-kretsen sørger for glatte og sømløse bevegelser, og bildet er nesten helt fritt for flimring eller hakking når denne er aktivert. Om du synes dette tar vekk noe av filmfølelsen, er det lett å skru av i menyen. Det samme gjelder de fleste av Philips’ mer eller mindre edruelige bildeforbedringsfunksjoner.  Fordi Cinema 21:9 forstørrer opp bildet en del sammenlignet med en tradisjonell Full-HD-tv, bør man beregne en litt høyere betraktningsavstand. Mens Pioneer-skjermen fint kan brukes på avstander så nær som tre meter, foretrakk vi å gi Philips-skjermen 0,5–1 m ekstra avstand for å få best mulig sammenheng i bildet. Ellers gjør bildebehandlingen og ikke minst oppskaleringen en glimrende jobb, og det var kun unntaksvis at vi opplevde hakking eller ujevne bevegelser.

Lydkvalitet
En tv som dette fortjener naturligvis et fullblods separat surroundanlegg, men Philips har likevel utstyrt skjermen med innebygd lydsystem som låter overraskende bra og sørger for en fyldig og detaljert lydgjengivelse som fungerer utmerket på all slags tv-underholdning. Cinema-skjermen er faktisk oppe blant de bedre skjermene vi har hørt, og låter fullt på høyde med en dyr tv fra Loewe eller Bang & Olufsen. Om ikke annet kan man nok leve med lyden inntil man får råd til det matchende surroundanlegget Philips tilbyr.

Konklusjon
Cinema 21:9 er først og fremst et spennende konsept, som sikkert vil gå rett hjem hos de mest ivrige film- og hjemmekinoentusiastene der ute. Det superbrede formatet gir oss en filmopplevelse som ingen konvensjonell flatskjerm helt kan stille opp mot, og man må over på en projektorbasert løsning for å finne noe som matcher. Derimot er det mange skjermer som kan ta opp konkurransen med Philips-modellen når det gjelder generell bildekvalitet og mer ordinær tv-titting. Vi håper derfor at Philips utvikler modellen videre, og kanskje er det lov å håpe på Blu-ray-plater i ekte 21:9-format en gang i fremtiden? Vi er i alle fall solgt på ideen!