: TEAC PD-H600

Musikk kan få blodet til å sprudle av glede, eller den kan hjelpe til med å få frem en lenge undertrykt irritasjon over noe. Musikk er god terapi når man trenger å komme seg litt bort, og stimulerer samtidig hjernen i stedet for å bedøve den som mange føler at tv-en har en tendens til å gjøre. Men for at man skal orke å høre på musikk over en lengre periode i stedet for korte intervaller om gangen, må lydkvaliteten holde et visst nivå.

Minianleggene har den fordelen at de er kompakte, slik at de ikke trenger å bli det estetiske midtpunktet i stua. Ulempen er gjerne at de ikke låter all verdens. TEAC har imidlertid et langt og godt rykte for å lage gode minikomponenter, ved å legge vekt på kvalitet fremfor mange funksjoner og blinkende lys. Likevel er det begrenset hva man får av lydkvalitet for 2000–3000 kroner. Derfor har produsenten nå med Reference 600-serien tatt steget enda lenger, og hentet ekspertise fra selveste Esoteric-avdelingen, som utelukkende lager high-end-utstyr. Bedre teknologi og komponenter av høyere kvalitet betyr en høyere pris, men gir da også utslag i bedre lydopplevelser. CD-spilleren PD-H600 er en relativt enkel spiller hvor produsenten har lagt vekt på et godt drivverk, en relativt voksen ringkjernetrafo og et solid kabinett i aluminium rund baut.

Mer spennende er nok receiveren AG-H600DNT. Den har nemlig internettradio, som gir tilgang til flere tusen radiostasjoner med digital lydoverføring. Den kan kobles til enten ved hjelp av en ethernet-kabel, eller til et trådløst nettverk. I tillegg har den både DAB- og FM-radio. Dessuten er receiveren iPod-kompatibel. Det vil si at iPod-en kan dokkes i en krybbe (tilleggsutstyr, kr 370) som kobler spilleren direkte mot anlegget, og lar deg styre denne via receiverens fjernkontroll. I likhet med CD-spilleren besitter receiveren en solid ringkjernetrafo på innsiden, og høykvalitets høyttalerterminaler preger baksiden. Effekten på 75 watt per kanal er likevel ikke all verden, men så har dette heller ikke vært ment å være noen maktdemonstrasjon fra TEACs side. De har ifølge pressemeldingen fokusert på et raffinert og elegant lydbilde framfor rå kraft.

Lydkvaliteten
Etter å ha hatt komponentene hjemme en god stund, er det ikke tvil om at de yter mye i form av lydkvalitet. Selv om dette ikke er det kraftigste som kan kjøpes innenfor budsjettrammen, har ikke receiveren noen problemer med å drive gulvhøyttalere med god kontroll innenfor moderate lydnivåer. Tvert imot er bassgjengivelsen både raffinert og fyldig, selv om det mangler litt autoritet i dypbassområdet. Klangen fra kontrabass, elbass og bassangere låter troverdig, og mens en del andre kraftmoderate forsterkere sliter med å holde fokus på de øvrige instrumentene, er det et ryddig lydbilde TEAC 600-produktene presenterer. Det er inntil man spiller høyt selvsagt, men receiveren er faktisk i stand til å spille høyt nok til de aller flestes bruk. Det naturlige valget til en såpass kompakt elektronikkduo vil nok imidlertid være et par nette stativhøyttalere. Som for eksempel Monitor Audio RS1 eller B&W DM686. Da får du virkelig vellyd for pengene!

Til sammen klarer TEAC-systemet å få frem essensen i musikken på en svært overbevisende måte. Lydbildet er relativt stort, og det enkelte instrument får større spillerom og med høyere oppløsning enn vi på forhånd hadde forventet fra en såpass kompakt duo. Et flygel får en ganske troverdig tonestruktur, om enn litt krympet i størrelse. Men det er uansett tydelig at det ikke er noe piano det dreier seg om! Legg til at tangentanslagene i den lysere enden av toneskalaen har god snert og driv, og at mellomtoneområdet definitivt er dynamisk nok til å sømløst binde sammen hele toneområdet, og det er tydelig at TEAC er inne på noe.

Kvinnevokaler får et mykt og luftig preg, og kommer godt frem fra musikken. Mannsstemmer er også tydelig gjengitt med god fylde og brystklang, selv om TEACs fokus ikke er i den aller dypeste bassen. Sammenliknet med de dobbelt så dyre produktene CD5x og XS fra engelske Naim, er det klart at TEAC-systemet mangler litt her og der. Det er generelt plenty med luft, men når et stort orkester skal gjengis, slippes fokus litt fra det som skjer, og det blir nokså rotete. Et lekent triangel i bakgrunnen blir dermed mer hermetisk og spisst med TEAC, mens det med Naim-produktene derimot klinger deilig og luftig, med en tydelig mer kompleks overtonestruktur. Uavhengig av om det er mye som skjer i forgrunnen med tunge utbrudd fra bassrekka og blåserne. Instrumentene er plassert i et grunnere og mindre storvokst lydbilde med TEAC. Så skulle det bare mangle at et dobbelt så dyrt system faktisk låter vesentlig bedre.  Det som er et viktig poeng å få frem, er at balansen i lydbildet er så bra, med en god tonegjengivelse over hele linja, at vi må koble over på noe bedre for å bli gjort oppmerksom på manglene til dette tross alt ganske så rimelige anlegget.

Ytterligere funksjoner
Receiveren har som sagt både DAB og internettradio, og er iPod-kompatibel. Vi har ikke testet iPod-funksjonen, men erfaringsmessig fungerer denne helt fint med de aller fleste produkter. Legg imidlertid merke til at tegnruten i TEAC-receiveren er litt liten, slik at man må ganske nært frem for å se hva som står der. Noe som også blir litt problematisk når man skal bruke internettradioen. For selv om det ikke er noe problem å logge seg på verken trådløst eller kablet nettverk, er det litt tungvint å manøvrere mellom radiostasjonene, da man må være nøye med å stave riktig når man skal søke etter stasjoner. Man må dermed frem til produktet for å se hva man driver med, og dette gjelder også når man skal bla mellom favorittstasjonene. Lite intuitivt er det også at man skal trykke knappen mot venstre på fjernkontrollen for å bla opp, mens høyre går ned – i stedet for at man bruker opp-knappen opp og ned-knappen ned.
Bortsett fra dette, setter vi stor pris på internettradiofunksjonen. Stasjonene med høyest båndbredde låter bedre enn på DAB, samtidig som man får tilgang til radiostasjoner fra hele verden. Flere tusen av dem.

Konklusjon
TEAC tilbyr med PD-H600 og AG-H600DNT et minianlegg som gir meget god lyd uten å oppta mye plass. Og internettradio og iPod-dokkingmulighet utvider bruksområdene. Lydbildet er ganske stort, med godt fokus på alle instrumenter. Bassgjengivelsen er kontrollert og balansert, aldri for feit eller for slank. Og oppløsningen oppover i toneområdet er god nok til at vi tror på det vi hører. Systemet får frem nerven i musikken, og vi blir aldri lyttetrøtte.

Dynamikken er god, men et intenst lydbilde kan gjøre forsterkerdelen kortpustet. Da avtar kontrollen, spesielt store klassiske verker skal man være forsiktig med å spille for høyt. Vi opplever ikke den totale prisen på 16 000 kroner som dyr i forhold til lydkvaliteten, selv om rivalene er mange om plassopptakelse og utseende ikke er av betydning. Men da får du ikke internettradio!