: Audiovector S3 Super

Utseendemessig er det ikke mye som skiller Audiovector S3 Super fra S3 Arreté. Kabinettet er nemlig nøyaktig det samme, bare med litt mindre avansert demping innvendig. Forskjellene ligger i elementer og delefilter. Super-versjonen har membran i vevd silke i diskanten i stedet for den avanserte bånddiskanten, enklere mellomtone-/basselementer og et mindre avansert delefilter har den også.

Lydkvaliteten
I likhet med S3 Arreté fungerer Super best med en presis plassering i forhold til bak- og sidevegger. Da varter den opp med et svært fornøyelig lydbilde. Klangsignaturen er den samme, en temmelig nøytral fremføring med svært godt fokuserte overtoner. Detaljnivået er høyt, strengeanslagene på en akustisk gitar er klokkeklare, og basselementene følger opp med å få frem klangen fra kassa på en overbevisende måte. For ikke å snakke om at bassgitaren har meget klare og naturtro toner.

Arreté er selvsagt bedre i alle aspekter. Overtonene er enda bedre oppløst, lydbildet er mer spøkelsesaktig gjennomsiktig, med mer luft rundt hvert instrument. Bassgjengivelsen er ikke like dyp hos Super, og tonestrukturen er ikke like nyansert og fasettert. Dette gjør bassgitaren litt mindre luftig samtidig som den er mindre fysisk. Men kompromissene er meget velvalgt hos S3 Super, den har en god musikalsk helhet, og når vi ikke foretar den urettferdige sammenlikningen med Arreté-versjonen, imponerer S3 Super med et godt fokusert lydbilde.

Mer rettferdig er det å sammenlikne med svenske DLS M66 til rundt 25 000 kroner (testet i dette nummer). Audiovector S3 Super har klart tydeligere overtoner, og stereoperspektivet er mer sammenhengende. Kvinnevokaler står tydeligere frem, hvor de med DLS-høyttalerne holdes mer tilbake i lydbildet og vi føler at vi skyves noen rader lenger tilbake i salen.

S3 Super går imidlertid ikke like dypt i bassen som DLS-høyttalerne, som er langt mer kroppslige. Men Audiovector-høyttalernes sylskarpe fokus gjør at alle instrumenter kommer frem som de skal.

Klangkarakteren er kanskje litt lys, slik at Leonard Cohens meget dype røst ikke helt kommer til sin rett. Likevel er overtonene i stemmen hans minst like viktig å få frem som den dype brystklangen. Og på det området trår du ikke feil med S3 Super.

Konklusjon
S3 Super har mange av Arreté-versjonens styrker. Sistnevnte er bare enda mer sammenskrudd, med et enda høyere detaljnivå, en mer naturlig og kompleks tonestruktur, og med mer luft rundt hvert enkelt instrument. Det skulle da også bare mangle! Sammenlikner vi Super-versjonen med konkurrenter i egen prisklasse, er den på høyde med de beste, spesielt om du foretrekker et høyt detaljnivå – spesielt i overtonene – fremfor den dypeste og mest hardtslående bassen. Og best av alt: den kan oppgraderes til Signature, Avantgarde eller Avantgarde Arreté på et senere tidspunkt!