Yamahas nye receiverlinje har fått ny design. Endelig er den stygge, oransje skriften i tegnruta erstattet med hvit og lys blåfarge. Et friskt og kjærkomment pust.

RX-V465 er Yamahas rimeligste med HD-dekoding. Ellers er den virkelig strippet ned til beinet på en del punkter. Den har bare fem forsterkertrinn (”pre out” for de siste to), og det med klemterminaler til både senter- og bakhøyttalerne(!). Dermed får du kun brukt nokså tynne ledninger til disse. Receiveren har ikke skjermmeny, og den mangler analoge multikanals inn- og utganger.

Den har derimot fire HDMI-innganger, med støtte for 1080p HD-signaler. iPod- og trådløs bluetooth-støtte er ekstrautstyr. Yamahas egen YPAO-romkorreksjon korrigerer for lydmessige ”skavanker” i rommet og høyttalerne ved hjelp av 5-bånds parametrisk equalizer. Det betyr at receiveren trinnløst kan finne ut nøyaktig hvilke frekvenser som er problemet og korrigere disse. I motsetning til grafisk equalizer, som måler ved hjelp av forhåndsbestemte frekvenser, og som dermed blir mindre nøyaktig.

Lydkvaliteten
Yamahas romkorreksjonssystem har etter hvert blitt noe av det bedre på markedet. Receiveren fjerner ikke musikaliteten fra lydbildet etter at det er korrigert, derimot låter det meget naturlig. Med gode nok høyttalere er likevel ”Pure Direct” å foretrekke i stereo, da denne sørger for et renest mulig musikksignal. Tonene får en større dimensjon, med en mer avansert struktur. Når vi kommer over irritasjonen over klemterminaler, gleder vi oss over Yamahas lydkvalitet. Tonestrukturen er litt fyldig og varm. Hvor Marantz briljerer i overtoneområdet, har Yamaha mer fokus i mellomtonen og bassen. Den har en fin punch, som gjør den underholdende å høre på når populærmusikk står på dagsordenen. Sangstemmene kommer frem med god fylde, og receiveren får frem instrumentene på en temmelig fysisk måte. Skal man se actionfilmer, er dessuten Yamaha-receiveren blant de mest underholdende til rundt 4000 kroner. Hulken får en ganske storvokst, buldrende røst, og receiveren holder kontrollen bedre når tankser og geværskudd utfordrer muskulaturen.

Lydbildet er ikke like åpent og pustende som med Marantz og delvis Pioneer og Onkyo. Det mangler flere mikronyanser hos Yamaha, spesielt når vi hører på det komprimerte DTS-lydsporet. Med DTS Master HD er det mer kompleksitet i lydbildet, og vi legger bedre merke til ambienslyder fra bakkanalene. Men ikke på samme måte som med de andre. Vi er likevel takknemlige for at Yamaha har merkbart mer kraft.

Har du gulvstående høyttalere i front, vil du sette pris på Yamahas standhaftighet og kontroll kontra de andre receiverne. Og dette er en meget viktig egenskap i en prisklasse hvor dette normalt er et stort savn. Denne receiveren er et knallkjøp til prisen!

Også i denne testen: