For all del, det finnes strålende bildekvalitet for den kresne i de beste plasma- og LED-tv-ene, men de er ikke 100 tommer store. Derfor bør man vurdere en HD-projektor, når både størrelse og bildekvalitet teller. Da først får man den ekte kinofølelsen, med skikkelig HD-kvalitet. Ulempen er at det koster mer enn en stor tv, men så er det dette med størrelsen da. 42 tommer blir veldig lite sammenlignet med 100 tommer, som også har den fordelen at mange flere kan ta del i ekte kinoopplevelse når bildet blir så svært. Sony VPL VW80 er Sonys nest dyreste projektor, priset til 45 000 kroner. En stor råtass som har maksimalt 60 000:1 i kontrast og tre av Sonys SXRD-bildepaneler – ett for hver primærfarge i RGB med full 1920 x 1080p oppløsning i 16:9 bredformat. Projektoren bruker Sonys Advanced Iris 2, en dynamisk blender som demper lyset og øker kontrasten, ved å strupe lyset automatisk. Og har Sonys Bravia Engine 2 bildeprosessering integrert.
Motorstyring
Sony-projektoren har to HDMI-innganger, slik at man kan ha kabel-tv-mottakeren koblet til den ene, og Blu-ray-spilleren til den andre. Den leveres med en oversiktlig fjernkontroll med bakgrunnsbelyste taster, og har motorisert autofokus, objektivforskyvning og linsedeksel. Som alle sammen kan styres fra fjernkontrollen. Skulle ellers bare mangle til prisen. Siden VW80 er en råtassprojektor med avansert og påkostet teknologi, krever den en råtasskalibrering for å yte sitt beste. Projektoren kan også brukes med anamorfiske linseforsatser, som gir det bredere filmformat 2,35:1 på lerretet. Og har en egen triggerkontakt for linsesleden som kreves for å flytte linseelementet foran projektorens objektiv.
Førsteinntrykk
Man kan godt optimalisere bildet selv ved å tilpasse farger, kontrast og lys etter egen smak. Ofte blir det bra, for projektoren har svært rike farger og glimrende kontrast rett ut av esken, men standardinnstillingene gir altfor mettede farger med for mye metning i grønt og rødt. Dessuten avviker fargetemperaturen, men man kan justere seg fram til et tilnærmet perfekt 6500 kelvinpunkt på fargetemperatur i innstillingsmenyene. Skal man fintrimme fargekanalene for ytterligere optimalisering av korrekt fargegjengivelse, må man bruke profesjonelt kalibreringsutstyr (se oppsett og kalibrering i egen rubrikk).
Kalibrert
Når grunnjusteringene og fintrimmingen er gjort, er resultatet strålende skarphet og kontrast, med mettede farger om enn ikke med helt nøytral fargegjengivelse. Men på Blu-ray-filmer er detaljgjengivelsen, markeringen av konturer og detaljer, så levende gjengitt at man klyper seg i armen. Skarpere bilde på lerret enn dette er det vanskelig å forestille seg. Fargegjengivelsen avviker dessuten litt for mye til at de mest kresne vil bli tilfredsstilt, men den kan bortimot perfeksjoneres med seriøs kalibrering.
Etter kalibrering blir både farger og hvitbalanse synlig bedre på lerretet. Da blir hudtoner langt mer naturlig gjengitt, nesten fullstendig optimalt faktisk, men ser man nøye etter, er det et visst rødgult fargestikk i hudtoner. Høyst marginalt riktignok, og ikke noe jeg personlig ville grått over. For projektorens samlede bildekvalitet er noe av det beste vi har sett. JVCs glimrende D-ILA HD100 er fremdeles kongen på gradering av fargespekteret og kontrast, men forskjellen er ikke i nærheten av like merkbar som mellom HD100 og Sonys rimelige VW40.
Bevegelser flyter sømløst over lerretet, actionscener fra standardtesten vår på Bond-filmen Casino Royale på Blu-ray har bare tidvis småhakking på raske panoreringer, men fint lite sagtenner på diagonale linjer. Man må kloss opp i lerretet for å se dem. Projektoren har noe Sony kaller Motion Enhancement og Film Projection, som regner ut hvor det trengs ekstra bildeframes for å skape sømløse bevegelser uten hakking. Spesielt ved panoreringer, men ved 24 fps ser man svakt at bildet flimrer kinolikt over lerretet. Etter en stund blir man vant til det, og de færreste – unntatt de mest kresne – vil føle seg plaget av det.
Konklusjon
Sony har aldri laget en bedre projektor, etter vårt skjønn. VW80 er en aldeles utmerket projektor uten kalibrering, men med kalibrering forvandles bildekvaliteten fra glimrende til strålende. Man skal lete lenge etter bedre skarphet, og få projektorer har samme sømløse overganger og panoreringer. Skal vi ønske oss noe i neste generasjon SXRD-projektorer fra Sony, må det være mer nøytral fargegjengivelse. Men etter kalibrering ble resultatet nær 100 prosent optimalt. Projektoren er riktignok svær, men den er så å si lydløs med sitt lave 20 dB støynivå, og har man plass og penger, er det få projektorer i denne klassen som gir deg like naturtro HD-kino som VPL VW80.
Oppsett og kalibrering
Sony-projektorens standardinnstilling er såpass bra at mange vil være såre fornøyd med bildekvaliteten. Men den kan bli enda bedre.
Som alle Sony SXRD-projektorer har VW80 justeringer av kontrast, lysstyrke, skarphet, farge og fargebalanse, men også sortnivå og gammakorreksjon. De tre siste kan lagres i minner, gamma 1 osv., og alle endringene kan til slutt lagres i tre minnebanker som User 1 osv. I tillegg har projektoren tre ferdigprogrammerte bildemoduser som Dynamic, Standard og Cinema, hvor man også kan endre og lagre innstillingene. Cinema har et tiltalende oppsett med varme farger, men fargetemperaturen er for lav til å gi nøytrale farger. Mens Dynamic gir et svakt blåstikk, er Standard litt for lys med lavere kontrast enn ønskelig.
Derfor er Sonys Real Color Processing nyttig, hvor man kan justere fargebalanse og metning til en spesifikk farge. Fargetemperatur kan justeres i de tre fargekanalene, og her kan man justere både bias og styrke på rød, grønn og blå fargekanal. Ved å dra ned gain noe, og finkalibrere bias på RGB, er det mulig å oppnå nær perfekt hvitbalanse på 6500 kelvin, men dette er en funksjon for viderekomne, og bør utføres med egnede måleinstrumenter. Derfor fikk vi vår samarbeidspartner fra avforum.no, Jon-Eivind Lygren, til å bistå med profesjonell kalibrering av projektoren. Ved å måle seg fram og fintrimme gammaoppsettet (fargerom) og hvitbalanse, ble bildekvaliteten fra VW80 merkbart bedre. Fargestikk som måtte ha vært til stede før kalibrering ble betraktelig minimert, hvitbalansens avvik marginalisert og feilmarginen redusert betydelig. Som man kan se av kurvene (se illustrasjoner), var det ikke mulig å oppnå 100 prosent perfeksjon, med 97–98 prosent er så bra at det knapt kan kalles avvik for det blotte øye. Hvem som helst kan få projektoren sin kalibrert av proffer som Lygren, men siden det er en tidkrevende prosess med bruk av kostbart måleutstyr, må man være beredt til å betale for jobben.
www.avforum.no
