Forgjengeren TX-SR606 blåste oss nærmest over ende for nøyaktig et år siden. Den presenterte et lydbilde som passet alt av film og musikk like bra et herlig kompromiss av kraft og raffinement. Arvtakeren TX-SR607 er i bunn og grunn mye av det samme som forgjengeren oppbygningsmessig, blant annet er forsterkerkraften den samme. Forskjellene ligger i antall HDMI-innganger som er økt fra fire til seks, i tillegg til at 607-versjonen har fått den nye dekodingsfunksjonen Dolby Pro Logic IIz. Denne kan dekode lyden også i høyden, om man kobler to høyttalere montert i taket i front. Dette fungerer fra så vel stereokilder som høyoppløst surroundlyd i form av DTS Master HD, Dolby TrueHD og ukomprimert PCM. Automatisk høyttalerkalibrering gjøres ved hjelp av Audyssey 2EQ. Dette er en litt mindre sofistikert variant av Audyssey MultEQ, blant annet kan 2EQ bare korrigere for tre plasser i rommet i stedet for seks. Heller ikke Onkyo har tatt seg bryet med å fiffe opp skjermmenyen med farget grafikk. Her er det hvit skrift på svart bakgrunn som gjelder. Spiller ikke så stor rolle, vanskelig i bruk er den ikke. Vi vil gi trekk for én ting, og det er at receiveren mangler multikanals forforsterkerutgang. Ønsker du mer forsterkerkraft siden, må hele receiveren skiftes ut. En fattig trøst er utgang til to subwoofere, som man uansett ville kunnet løse med en Y-kobling. Den prosesserer nemlig ikke bassignalene uavhengig.

Lydkvaliteten
At Onkyo har en litt mindre sofistikert høyttalerkalibrering, merkes bare ved antall plasser den korrigerer for. Vi har ikke noe problem med å godta det som gjøres med vår referansehøyttalerpakke M&K S-150 THX Ultra. Det går både fort og greit. Når Blu-ray-plata “Divertimenti” av Trondheimsolistene går i skuffen, merker vi straks at Onkyo-receiveren har mer attakk og tæl enn Marantz. Celloene og kontrabassens øvre register kommer ut med mer trøkk, og Onkyo har mer slagkraft og gnist enn Marantz. Det merkes også på fiolinene, som blir mer aggressive, men uten å låte grovkornet av den grunn. Onkyo markerer ikke stillheten med like stor selvfølgelighet som Marantz, og den mangler generelt litt av Marantz delikatesse. Lydbildet er ikke fullt så luftig.

Vi vil likevel gi honnør for Onkyos evne til å engasjere, og receiveren minner oss om at akustiske instrumenter også kan låte rufsete og aggressivt og likevel beholde troverdigheten. Vi føler heller ikke at vi blir frarøvet noen detaljer, så om du er ute etter en mindre snill receiver, kan denne være midt i blinken.

På mer rytmisk musikk drar Onkyo også fordel av å ha en kraftigere og kjappere bassrespons, og et generelt mer utagerende lydbilde. Man kan spille høyere enn med Marantz, og Onkyo gir et snev av livefølelse. Stemmen til Elizabeth Fraser på Massive Attack-låta “Teardrop” er likevel ikke like luftig hos Onkyo, og lydbildet er ikke fullt så gjennomsiktig og svevende. Det er slett ikke galt, men den store gåsehudfaktoren uteblir. Likevel, når tammene på sangen “Inertia Creeps” av samme band slår for fullt, er det et imponerende engasjement i Onkyo-receiveren. Et strålende kompromiss.

Onkyos kraftigere fraspark kommer godt til rette på film også. Hulken låter sintere, tankser smeller hardere og orkesteret i bakgrunnen er mer aggressivt. Igjen, uten at Onkyo-receiveren kan beskyldes for å låte grovkornet. Om dette er bedre enn den mer raffinerte behandlingen Marantz-receiveren gir, er smak og behag. Onkyo har ikke like oppløste dialoger, og en sval bris som gjengis i bakkanalene puster mer med Marantz. Begge er et kompromiss, men på hver sin glimrende måte. Det koker ned til noe så kjedelig som smak og behag.

Konklusjon
Onkyo TX-SR607 er et glimrende kompromiss mellom oppløsning og kraft. Musikk i stereo gjengis med nok slagkraft til at man kjenner rytmene godt i kroppen, samtidig som receiveren aldri låter grovt i toppen. Klassiske instrumenter gjengis med fysikk, samtidig som kompleksiteten i tonene godt på vei bevares. Det er ikke samme gjennomsiktighet som med Marantz SR5003, og stillheten i lydbildet markeres ikke fullt så godt. Men om du ønsker å høre på musikk med litt høyere lydnivå, kan Onkyo-receiveren være fulltrefferen.

Filmopplevelsene blir også mer fysiske med Onkyo, noe actionfantasten vil sette pris på. Men om du er glad i mer lavmælte scener, er ikke dialogene fullt så oppløste og luftige. Dette er et glimrende kompromiss som kombinerer mye av begge verdener. Hele seks HDMI-innganger fortjener også en bonus! At den koster en tusenlapp mindre enn Marantz, gjør den til testvinner.

Også i denne testen: