Alle høyttalermerker har sin filosofi de lever etter. Hos Elac er de spesielt glade i bånddiskanter, og bruker disse i samtlige av sine dyrere modeller. Et bånddiskant-element kjennetegnes av et bredt frekvensområde og kan gjengi langt høyere frekvenser enn øret kan høre. Bakdelen er noe begrenset horisontal spredning sammenlignet med en tradisjonell domediskant.

Toppmodellen i FS-serien, FS249, er testens mest langstrakte høyttalere, og står på en solid sokkel hvor bassporten (akkurat som på Audiovector S3) er vendt nedover. Høyttalerne oser av kvalitet, men også av smarte løsninger – for eksempel de spesielle føttene med utskiftbare spikes og gummiføtter som gjør det lett å tilpasse høyttaleren til underlaget. Du kan også justere/heve bassnivået ved å fjerne en propp på baksiden av kabinettet.

Selve kabinettet er litt mer tradisjonelt og firkantet av seg, men den heldekkende lakkeringen gir likevel et eksklusivt inntrykk, uten synlige skjøter av noe slag. De er flotte å se på, men glir kanskje ikke like lett inn i stuemiljøet som de mer kompakte og veldreide Audiovectorene kan gjøre.

Lydkvalitet
Om de danske høyttalerne fra Audiovector er livlige av seg (nesten litt i overkant, vil noen si) så er det tysk kontroll som kjennetegner Elac FS249. Lyden preges av en usedvanlig god sammenheng i øvre del av frekvensområdet, med en så å si perfekt overgang mellom diskant og mellomtone. Sagt på en annen måte er det vanskelig å høre at man lytter til høyttalere og ikke ”the real thing” …

Alt av vokaler blir rett og slett mesterlig gjengitt, og Elacene låter klart bedre på visesang enn Audiovector. Katie Meluas deilige stemme tegnes klart og tydelig opp foran oss uten at vi hører et hint av forvrengning eller andre uhumskheter. Finkornede detaljer kommer tydelig frem uten at diskanten stikker seg ut. Her skiller Elacene seg markant fra f.eks. Audiovector S3 som har en mer fremtredende diskantgjengivelse.

Lyden i det øvre frekvensområdet er kort og godt utrolig bra, derfor er det litt skuffende at FS249 ikke har helt de samme dynamiske egenskapene i bassen. Tyskerne er unektelig litt vel standhaftige på dette området, og her savner vi faktisk litt av spenstigheten fra S3 Signature. Bassen er både fyldig og dyp, men ikke utpreget slagkraftig eller snerten. På den annen side finnes det heller ikke noe hint av betoning eller noen ”pukkel” i frekvensgangen.

Brukervennlig
Den velkontrollerte bassen gjør at FS249 er relativt enkle å plassere nær veggen, og i tillegg kan bassnivået heves noe ved å fjerne skumproppen som sitter i. Høyttalerne er ikke spesielt tungdrevne, men den stramme og kontrollerte lydkarakteren favoriserer likevel en forsterker med litt sprut i. En kraftig McIntosh- eller Electrocompaniet-forsterker vil nok kunne være en god match til disse veloppdragne høyttalerne.

Konklusjon
Konstruktørene hos Elac har sydd sammen en høyttaler som låter ytterst velbalansert og behagelig, uansett hvilken type musikk du utfordrer dem med. Det er spesielt i toppen av frekvensområdet at FS249 imponerer stort, men bassgjengivelsen er også meget dyp og presis. Om vi skulle ønske oss enda mer, måtte det være en enda sprekere bass, men her vil også plassering og forsterkerens egenskaper spille inn. Elac FS249 er en høyttaler med stort potensial i det rette selskapet.

Også i denne testen: