Hvis Sonys dyrere fjernkontroll kjennes firkantet og gammeldags, er den billigere rake motsetningen. Om ikke annet fordi man kan bytte hele den avrundete baksiden og velge mellom glitrende blå, hvit og rød. En detalj som sikkert tiltaler den som bare kjøper hjemmeelektronikk i en viss farge. Formen gjør også at fjernkontrollen ligger meget bra i hånden og gjør det lett å bytte grep for å nå alle knapper.

Programmering
Mangelen på en skjerm gjør at man igjen må lete etter koder i tabeller og prøve seg fram til hvilke som kan styre ditt apparat. Eller ikke, noe som var tilfelle for kabelboksen og forsterkeren. Man kan imidlertid utføre et tidkrevende søk, eller ganske enkelt bruke den gamle fjernkontrollen for å programmere inn rett styrekommando. Det er mulig å programmere inn makroen, men da gjelder det å holde tunga rett i munnen og ha god tålmodighet. Er dette viktig for deg, anbefaler vi selvsagt en mer påkostet fjernkontroll med skjerm.

Brukervennlighet
For å styre et visst apparat trykker man ganske enkelt på hurtigvalgknappen lengst oppe. På denne fjernkontrollen finnes et rikere utvalg og faktisk både CD og forsterkere, samt satellittboks og kabelboks. Knappene for videokassettspillere og kassettspillere kunne imidlertid har vært byttet ut mot Blu-ray- og mediespillere. Øvrige knapper er litt svampaktige, men ganske velplasserte. Det finnes imidlertid veldig mange knapper, noe som kan bli litt forvirrende. Heldigvis sitter mange av dem ikke i veien slik at man kan ignorere dem ved daglig bruk.

Konklusjon
Sonys billige modell er alt den dyre ikke er. Den føles moderne og pen, samt at den har et bekvemt grep. Man kan til og med velge farge på baksiden for å matche innredningen. Alle knapper man trenger finnes, men også litt vel mange andre – noe som kan bli forvirrende. Riktignok er det litt omstendelig å programmere den, men slik er det med enklere fjernkontroller uten skjerm. Jevnt over er dette en av de mest tiltalende standardfjernkontrollene i det billige segmentet.

Også i denne testen: