Sony har virkelig hentet delene fra øverste hylle når de skulle skru sammen WX1. Kameraet bruker nemlig en spesiell bildebrikke som er dobbelt så følsom for lys som vanlige bildebrikker i kompaktkameraer. Dermed kan man ta bilder i lite lys, uten bits, og likevel få relativt lite bildestøy og samtidig skarpe bilder.

Kameraet er også testens raskeste, med 10 bilder i serie og på ett sekund er det raskere enn mange speilreflekskameraer. Ønsker man seg HD-video, finnes det også i 720p-kvalitet fra HDMI-utgangen. Kameraet ellers er blottet for funksjoner folk flest ikke trenger. Man kan zoome under videoopptak, velge blant 11 motivprogrammer selv, eller la kameraet ta seg av jobben ved å velge iAUTO som velger motivprogrammene for deg.

Betjening
Vrir man funksjonshjulet til P, får man muligheten til å velge lysfølsomhet i ISO selv, i tilegg til hvitbalanse, fokusmetode, lysmåling, eksponeringsforskyvning og Sonys Dynamic Range Optimisation som justerer eksponering og kontrast slik at man får fram flere detaljer i lyse og mørke deler av motivet. En kul gimmick er panoramafunksjonen hvor man bare sveiper kameraet over motivet, så setter kameraet bildene sammen til ett 256 grader bredt panoramabilde. Det er også blant testens raskeste med kjapp oppstart og veldig kort utløserforsinkelse. Knappene er naturligvis små, men er godt merket, og de norske/svenske menyene er lettfattelige og oversiktlige.

WX1 er også tilpasset Sonys Party-shot DS1 docking til 1300 kroner, som er en motorisert dockingstasjon som man setter kameraet nedi, og så roterer dockingstasjonen mens kameraet søker etter personer som det tar bilder av. Man kan også velge smilefunksjonen når kameraet står på dockingen, da tar det bilder av alle som smiler når det svinger rundt, og zoomer inn – automatisk – på personen som smiler.

Bildekvalitet
Alle morsomhetene til side, dette er et kamera som er i stand til å levere seriøs bildekvalitet for en kompakt. Fargene er kanskje litt ekstra mettet, og kontrasten et hakk for høy, men mange liker litt smell i bildene. Og det får man her. Den spesielle Exmor R-bildebrikken virker som annonsert. Kameraet er nemlig blant de beste i testen på lav bildestøy i lite lys. Delvis fordi det ikke behøver å skru opp ISO-verdiene like mye som konkurrentene, siden bildebrikken er så følsom for lys, men også fordi bildestøy ikke blir påtrengende før man når 3200 ISO.

Bildene fra zoomobjektivet blir jevnt skarpe nesten over hele bildeflaten på alle brennvidder, og det er ikke mye skjemmende linjefortegning å spore. Kameraet bommer ikke ofte på hvitbalansen og man får ofte veldig fin gjengivelse av hudtoner, også innendørs. Videokvaliteten er svært bra for et kompaktkamera, selv lyden er til å leve med, og bonusen er at man kan zoome under opptak.

Konklusjon
Velg etter behov
De ni kameraene kan deles inn i tre grupper. Dårlig, god og best. Men hvilket kamera er egentlig best når prisen tas med i vurderingen?

Til slutt måtte de tre beste kameraene i testen ut i omkamp før resultatet kunne foreligge. I den gruppen var ikke Nikon Coolpix S1000pj, som falt igjennom på bildekvalitet i denne testen. Vurdert alene ville det kanskje vært lettere å sympatisere med S1000pj, som har verdens kuleste funksjon innebygget. Men selv den innebygde projektoren kan ikke redde kameraet fra en sisteplass. Ikke bare er projektoren lyssvak og blass, det store kameraet som også er testens dyreste, leverer rett og slett ikke bildekvalitet på nivå med testens billigste kamera engang.

Da er Nikon Coolpix S640 et langt bedre valg. Bildekvaliteten er bedre og kameraet er både billigere og mindre. Men sammen med Olympus Mju 7010 er bildekvaliteten kun middels bra, og med for mange begrensninger til at de er fremragende allround-kameraer. Olympusen er dog å foretrekke, fordi den med unntak for zoombryteren har bedre betjeningsvennlighet og skarpere skjerm. Pekeskjermen til Canon IXUS 200IS er ikke så gjennomført som vi kunne håpet. Men kameraet leverer fin bildekvalitet, også på videoopptak, og har lettfattelig betjening. Det samme kan vi si om Panasonic Lumix FX60, som koster litt mindre, men like fullt er et godt kompromiss mellom pris, funksjonalitet og bildekvalitet. Et ypperlig nybegynnerkamera med kompakte mål og god batteritid.

Samsung WB1000 er et kamera som kun faller igjennom på to vesentlige områder: optisk fortegning og bildestøy. Resten av kameraet er så gjennomført bra, fra det høye funksjonsnivået til det solide metallhuset og ikke minst den beste skjermen vi hittil har sett på noe kompaktkamera. I de fleste tilfeller er bildekvaliteten også på høyde med de beste i testen, men den når ikke helt opp til teten.

På pallen finner vi FujiFilm FinePix F70EXR. Som på tross av optisk fargebrytning, fortegning og ujevn hvitbalanse, tidvis skaper den beste bildekvaliteten i testen. Mye takket være den fenomenale bildebrikken. Men det koster. Derfor er testens beste kjøp Casio Exilim EX-Z450. Ingen kameraer i testen gir så mye bildeglede for pengene. Ingen er i nærheten av batteritiden heller, men det er først og fremst den jevne bildekvaliteten og betjeningsvennligheten som trekker opp. Et funn til prisen.

Vinneren er Sony Cyber-shot WX1 fordi det best kombinerer egenskaper som betjeningsvennlighet, bildekvalitet og anvendelighet. Og så er det virkelig kompakt og samtidig enkelt å bruke. Med bedre optisk ytelse enn de fleste i testen, blir bildene skarpe, og i lite lys slipper man unna med mindre bildestøy. Samtidig som skuddhastighet, autofokus og batteritid er i toppklasse.

 

Også i denne testen: