: Panasonic Lumix DMC-GF1

Kameraformatet er ikke helt nytt. Panasonic Lumix G1 var i 2008 første kamera i mFT-format, hvor speilhuset er fjernet for å gi et lettere og mindre kamera, men likevel med utskiftbar optikk. Senere har Panasonic lansert GH1 med HD-video i tillegg, og Olympus har allerede to modeller i mFT-format, den kompakte PEN E-P1 og E-P2. Lumix GF1 ligner mest på sistnevnte og har derfor ikke søkerhuset på toppen som de speilreflekslignende G1 og GH1. Selve kamerahuset er veldig kompakt som Olympus E-P1 og tidligere tiders rammesøkerkameraer. Men med utskiftbar optikk har det som E-P1 de samme egenskapene som et speilreflekskamera. Der Panasonics kompakte mFT-kamera skiller seg fra E-P1, er på utstyrsfronten. Kameraet leveres ikke bare med en 3-tommers skjerm med dobbelt så høy oppløsning, det kan også brukes med en elektronisk søker, og GF1 har integrert blits i huset. Bortsett fra det, er egenskapene nesten like om man sammenligner GF1 med PEN E-P1 – eller E-P2, som leveres med en elektronisk søker. Lumix GF1 kan leveres med enten en G Vario 14–45 mm f3,5–5,6 zoom (gang med 2 for 28–90 mm på 35 mm-filmformat), eller en 20 mm med meget god lysstyrke på f1,7. I tillegg finnes allerede et kompakt mFT-objektiv i telezoomklassen – 45–200 mm –  en 7–14 mm vidvinkelzoom og et 45 mm makroobjektiv. GF1 kan brukes med flere Olympus- og Panasonic/Leica FourThirds-objektiver, men GF1 støtter ikke autofokus på like mange objektiver som Olympus sine PEN-modeller.

Brukervennlighet
Siden det er naturlig å sammenligne GF1 med PEN E-P1, siden de er så like, er det naturlig å tro at de er like bra. Forskjellene er uansett små, men Panasonic og Olympus har valgt noen ulike veier når de har designet kameraene. Foruten de åpenbare designmessige forskjellene, er det ingen integrert bildestabilisator i GF1 som det er i E-P1 og P2. Men så har GF1 en smart liten blits integrert, det har ingen av Olympus’ mFT-modeller. Skjermen er allerede nevnt, det samme er den vippbare elektroniske søkeren som følger med GF1, som også har 720p HD-videoopptak i valgbart format, AVCHD eller Motion JPEG. Mens E-P1 kun tar opp i MJPEG – som krever mer plass på minnekortet – har Olympus-kameraet digital 16-bits stereolyd på opptakene, mens det er monolyd på GF1.

En annen ting som går i Olympus-kameraets favør, er kitobjektivet 14–42 mm f3,5–5,6, som kan klappes sammen som et teleskop når det ikke er i bruk og derfor tar mindre plass enn Panasonics tilsvarende kitobjektiv.

De betjeningsmessige forskjellene er ikke så store at de går i favør av det ene eller andre kameraet. Olympus har plassert funksjonshjulet til venstre for blitsskoen, Panasonic til høyre. Men Olympus har valgt to mot ett innstillingsratt på Panasonics kamera, og etter å ha brukt begge i lengre tid, er det trygt å fastslå at smak og behag er det eneste som kan vippe betjeningsvennligheten i det ene eller andres favør. I praksis er de egentlig like enkle å betjene. Forskjellene er små, for eksempel har serieopptak og selvutløser en egen bryter på toppen av GF1, mens samme funksjon er plassert på en knapp på baksiden av E-P1.

Skjermoppløsningen er synlig bedre på GF1. Med bare halvparten så mange bildepunkter, er E-P1 ikke i stand til å gjengi bilder med samme detaljoppløsning, men fargene og lysstyrken på E-P1s skjerm er faktisk bedre. Dermed er det lettere å bruke skjermen på Olympus-kameraet som søker.

Trumfkortet på GF1 er den innebygde blitsen som vil tippe valget i favør av GF1 for mange, vil vi tro. Blitsen er integrert i huset og spretter opp når man trykker på en knapp, og er kjekk å ha som utfyllingslys og i situasjoner hvor blits er nødvendig. Den elektroniske søkeren, som riktignok er ekstrautstyr, kan vippes 90 grader og fungerer utmerket som alternativ til skjermen. Særlig i veldig sterkt lys, under makrofotografering eller krevende situasjoner hvor en søker man kan kikke inn i er mest praktisk. Både søkeren og skjermen viser den samme innstillingsmenyen på GF1.

Menyene er organisert på samme vis som på et Lumix-kompaktkamera eller en Lumix GH1, mens menyene på E-P1 er mer omfattende. Rett og slett fordi E-P1 er et mer avansert kamera dersom man legger alle innstillingsmulighetene til grunn. Begge har valgbare fargemoduser (Expressive, Retro, Pure, Elegant, Monochrome, Dynamic Art, Silhouette og Custom heter de på GF1), men det er bare E-P1 som har de seks kreative kunstfiltrene i tillegg.

Autofokus
Den mest vesentlige forskjellen mellom to temmelig like kameraer, er fokushastighet. Der er Panasonic GF1 merkbart bedre, uansett lysforhold. På begge objektivene vi testet GF1 med – 14–45 mm og 20 mm – hadde kameraet både raskere og mer presis autofokus enn E-P1. Fokusmotoren stoppet når motivet var i fokus, mens fokusmotoren på E-P1 først fokuserte forbi motivet, for så å fokusere tilbake for å finne fokus. En prosess som tar lengre tid enn på GF1, hvor også kontinuerlig autofokus under videoopptak viste seg å være overlegent.

Bilde- og videokvalitet
Men videokvaliteten er ikke bedre på GF1. Snarere snakker vi om to alen av samme stykke. Dessverre er det foreløpig begrenset støtte for AVCHD Lite-formatet  på GF1, hvis eneste fordel er mindre filer enn MJPEG, som du uansett ikke vil se noen degradering  av videokvaliteten på, sammenlignet med AVCHD Lite. Men lydkvaliteten er bedre, klarere og mindre utsatt for vindstøy på E-P1, som dessuten har stereolyd.

En annen fordel med videoopptak på Olympus-kameraet, er muligheten til å velge lukkerprioritert automatikk slik at man kan velge blenderåpning selv. Den eneste formen for eksponeringskontroll man får på GF1 under opptak, er eksponeringskompensasjon. Trykk inn innstillingshjulet på baksiden, og skalaen for eksponeringskompensasjon på skjermen – eller i søkeren – blir gulfarget. Da er det bare å vri til ønsket innstilling. Merk at denne funksjonen kun fungerer under opptak når funksjonshjulet på toppen er vridd til videoopptak på GF1, og ikke når man bruker hurtigknappen ved siden av utløseren for å starte videoopptak.

Bildekvaliteten på stillbilder er strålende. Alle som migrerer fra et kompaktkamera og oppgraderer til et Lumix GF1 i stedet for et speilreflekskamera, vil neppe bli skuffet. Sammenlignet med to av de beste kompaktkameraene vi har testet, Sony Cyber-shot WX1 og FujiFilm F200EXR, er bildekvaliteten fra GF1 flere klasser bedre. Bildestøyen er beskjeden selv ved 800 ISO, marginalt synlig på A4-utskrifter ved 1600 ISO og ikke på grensen av akseptabelt før ved 3200 ISO. Og da bare ved store forstørrelser. Sammenlignet med E-P1 er det litt kraftigere kornstøy på samme oppgitte ISO-verdi på bildefilene fra GF1, men forskjellene er marginale. Fargegjengivelsen og kontrasten i bildene er litt dempet sammenlignet med JPEG-filer fra Olympus-kameraet, mens råfilene er langt likere på GF1 og E-P1.
Men til gjengjeld eksponerer GF1 riktigere på motiver med kraftig lys og kontrast. Man kan riktignok ”kalibrere” lysmålingen på E-P1 slik at det konsekvent over- eller undereksponerer – velg selv – på en eller flere lysmålemoduser, sammenlignet med fabrikkinnstillingene. Dette kommer i tillegg til eksponeringskompensasjon som man når som helst kan bruke.Den optiske kvaliteten på zoomobjektivet er strålende. Med lite synlig fortegning (på råfilene) og superb kontrast og skarphet over store deler av bildeflaten, nesten uansett blender og brennvidde, er Lumix-objektivet et ypperlig valg sammen med Lumix GF1. Men virkelig imponerende blir det med det kompakte 20 mm-objektivet med så stor lysåpning som blender f1,7. Ser man bort fra litt lystap i hjørnene på største og minste blenderåpninger, er objektivet blottet for skjemmende fortegning. Og samtidig knallskarpt nesten helt ut i hjørnene, selv på blender f2,0. Den eneste mangelen objektivet har, er integrert bildestabilisator, og så er prisen på drøyt 4000 kroner høy. I hvert fall sammenlignet med Olympus 17 mm f2,8 som koster 3000 kroner, og som på tross av fallende skarphet i hjørnene og klart mer kromatisk feilbrytning, er et godt objektiv til prisen.

Konklusjon
Panasonic og Olympus har skapt en spennende og tiltalende type kamera med de minste mFT-modellene som Lumix GF1 og PEN E-P1. Man får nesten i pose og sekk med Lumix GF1. Strålende videokvalitet i HD-oppløsning kombinert med stillbildekvalitet slik man forventer det fra et speilreflekskamera, pent pakket inn i et solid og kompakt kamera, med utskiftbar optikk. Lumix GF1 er et kamera man knapt kan legge fra seg. De kompakte målene og kameraets omfattende egenskaper gjør det morsomt å ta bilder. Når bildekvaliteten er på høyde med Olympus PEN E-P1 på det meste, sier det sitt om hvor kompetent Lumix GF1 er som erstatning for enten et kompakt- eller et speilreflekskamera.