: Pentax K-x

Kostnadskutt merkes godt på de billigste speilrefleksene. Utstyr og kvalitet er begge gjenstand for kompromisser når prisen skal være så lav som mulig. Derfor er det gledelig å se at Pentax viser vei med K-x. Et lite, lett, rimelig og meget habilt kamera som bare mangler én ting.

Pentax K-x nærmeste konkurrenter er Nikon D3000, Sony Alpha 450 og Canon EOS 1000D, men K-x er det eneste av dem med HD-video. Kameraet kan leveres med enten en 18–55 mm f3,5–5,6 zoom til 5000 kroner, eller i kombinasjon med 18–55 mm-zoomen og en 50–200 mm f3,5–5,6 telezoom til 6500 kroner. Mye for pengene altså, og utstyrslisten er lang for K-x.

Kameraet med 12 megapiksler bildebrikke, kan ta opp video i 1280 x 720p HD-kvalitet, med lyd naturligvis, og har dermed live view – eller søkerbilde på skjerm – i tillegg til den optiske søkeren som blir sort når man bruker live view. Ikke nok med det, med K-x får man også 4,7 bps hastighet på serieopptak med korteste lukkertid på 1/6000s. Samt 11 valgbare autofokuspunkter og kombinasjonen av automatisk støvfjerning fra bildebrikkens overflate – og integrert bildestabilisator som virker med alle objektiver. Det er klasseledende. Ingen andre speilreflekser i samme prisklasse kan oppvise maken til spesifikasjoner.

Enkelt å bruke
Det eneste kameraet mangler, foruten HDMI-utgang, er oppladbare batterier og lader. Pentax har merkelig nok valgt å legge ved fire alkaliske AA-batterier som gir deg cirka 200 eksponeringer, siden kameraet kan bruke både alkaliske og oppladbare batterier, men altså ingen oppladbare batterier eller lader. Nå koster riktignok en ladepakke med fire batterier ikke mer enn et par hundre kroner, men det er verdt å merke seg at det er blant standardutstyret hos konkurrentene, og vil gi deg over tre ganger så mange eksponeringer per lading.

Men Pentax K-x har et klart forsprang i mangfoldige muligheter for kreativ kontroll når man fotograferer. Pentax har utstyrt det lille kameraet med mer enn bare HD-video. Mye av funksjonaliteten på kameraet kan skreddersys brukeren, som kan leke med HDR-opptak hvor man smelter sammen tre eksponeringer som endrer bildedynamikken slik at man får fram mørke partier og demper høylys. Husk å skru kameraet på et stativ og at motivet må være stillestående.

Foruten at alle sju forvalgte innstillinger for bildeparametere (portrett, landskap, s/hv osv.) kan tilpasses brukerens preferanser med ±4-trinns justering av fargemetning, kontrast osv., kan man også velge kryssprosessering, sju valgbare digitale filtre, skygge- eller høylyskompensasjon, fortegningkorreksjon og automatisk fjerning av fargebrytning fra objektivet (kromatisk aberrasjon). Alle disse innstillingene – og flere, som ISO, fokusmetode og lignende – vises på den 2,7 tommer store skjermen, hvor man kjapt kan endre innstillinger med et tastetykk på Info-knappen ved siden av skjermen.

Funksjonshjulet på toppen av kameraet har et ekstra eksponeringsprogram i tillegg til full eller halv programstyring og manuell eksponering. Velger man innstillingen Sv på  funksjonshjulet kan man endre lysfølsomheten i ISO med innstillingsrattet på baksiden, og la kameraet finne ut av blender og lukkertid. Men man kan dessverre forskyve blender- og lukkertidsvalg når programautomatikk er valgt, ved å vri på innstillingshjulene bak på kameraet.
For de med knappevegring kan Auto Pict-innstillingen i grønt være et befriende valg. Da velger kameraet alt selv, til og med passende motivprogram blant seks programmer, til motivet du peker på. Da vises det valgte motivprogrammet både på skjermen og i den lille, men lyse og informative optiske søkeren.

Bildekvalitet
Et av problemene med de aller billigste speilrefleksene, er bildestøy på høye ISO-verdier. Og med opptil 12 800 ISO lysfølsomhet på Pentax K-x, bør varsellampene lyse. Men når man ser på bildefilene, kan man puste lettet ut. For kameraets Prime II-bildeprosessor i kombinasjon med CMOS-bildebrikken på 12 megapiksler, takler bildestøyen aldeles utmerket. Faktisk er fraværet av skjemmende bildestøy helt i toppklasse. Og bedre eller minst like godt kontrollert som på dyrere speilreflekser. Derfor blir ikke bildestøy nevneverdig synlig før man passerer 1600 ISO.

Ved høyere ISO-verdier dukker fargestøy opp, og kornstøyen blir mer synlig. Ved 6400 ISO er bildestøyen definitivt synlig, og ille ved 12 800 ISO, men Pentax K-x klarer kunststykket å begrense bildestøy bedre enn konkurrentene. Og samtidig bevare detaljer og skarpheten i bildene, selv om man har valgt høy støyreduksjon i oppsettmenyen.

Fargegjengivelsen er langt over snittet bra. Kanskje ikke så naturlig og levendegjort som bildefilene fra Olympus E-620, som har eksepsjonell fin fargegjengivelse. Men hvis man får litt for mye rødt i kinnene på portretter, kan man alltids dempe fargemetningen litt, også etter at bildet er tatt, siden kameraet også har etterbehandling lagt inn i menyene. Bare trykk inn den nederste navigeringstasten ved siden av skjermen når man er i bilde­visningsmodus, så dukker menyen for etterbe­handling opp.

Kvaliteten på videoopptakene i HD er jevnt over meget god. Som med så mange andre speilreflekskameraer med HD-videoopptak, er det smart å panorere sakte eller ikke i det hele tatt. Ellers risikerer man hakkete bildeflyt fordi bildefrekvensen er så lav som 24 fps, og kameraet er heller ikke ufølsomt for rullende lukker (rolling shutter), som gir fortegning på vertikale flater fordi lukkeren beveger seg motsatt vei av skanningen av lyset på bildebrikken. Telefonstolper blir plutselig diagonale dersom man panorerer for fort.

Under videoopptak er det ingen autofokus. Man må prefokusere eller fokusere manuelt under opptak. Den kontrastbaserte aufokusen i live view er dessuten treg, og selv autofokus uten live view er ikke noe bedre enn snittet for kameraer i denne klassen. I godt lys og med litt bevisst valg av fokuspunkter – som kun vises på skjermen – kan man likevel få utnyttet skuddhastigheten på 4,7 bps, men noe sportskamera er K-x knapt.

Konklusjon
Skal man flisespikke på ytelsene til Pentax K-x, kunne det hatt litt større bildedynamikk, men for folk i målgruppen – de som søker et rimelig kamera med høy bildekvalitet – er det Pentax-kameraet som akkurat nå gir dem mest for pengene. Kameraet mangler strengt tatt bare oppladbare batterier og lader for å kunne kalles komplett. Likevel er de samlede kvalitetene, ikke minst bildekvaliteten, utstyrsnivået og anvendeligheten til Pentax K-x, gode nok argumenter til å velge det foran konkurrentenes modeller.