Betjening og ergonomi
Det finnes en elektronisk LCD-søker til kameraet som monteres i blitsskoen og kobles til kameraet med en kontakt under blitsskoen. Den kan vippes 90 grader og er relativt stor, godt oppløst og med rask skjermoppdatering slik at man unngår etterslep i søkeren når man panorerer. Søkerbildet er mye større enn på søkeren til Panasonic Lumix GF-1, men ikke fullt så stort med samme bildekvalitet som den elektroniske søkeren til Olympus Pen-kameraer.

Uansett påmontert objektiv er GXR det minste og letteste systemkameraet på markedet til dags dato. Det har heldigvis arvet betjeningen fra Ricohs glimrende GR Digital og GX200, med tilnærmet forbilledlig plassering av knapper og ratt. Og med omfattende valgmuligheter. Det finnes knapt noen funksjoner som er utelatt i den rikholdige menyen på GXR.

Kameraet har også fått det smarte betjeningshjulet som finnes på GR Digital og GX200, hvor man har tilgang til selvvalgte innstillingsvalg med et trykk på hjulet, og bare roterer hjulet til foretrukket innstilling. I tillegg har kameraet et innstillingshjul foran utløserknappen. Å bytte objektiv er såre enkelt. En låseknapp åpner for å skyve ut det påmonterte objektivet, og skyve på et annet, som kobler seg til selve kameraet på en skinne, og med en multikontakt i enden.

En ulempe med konseptet er plasseringen av stativgjengene, som havner langt til siden for sentrum av objektivet og gjør det umulig å bytte objektiv mens kameraet står på stativ, fordi objektivet vil sitte fast i stativhodets plate.
Når alt er på plass, er resten plankekjøring. Man kan aktivere blitsen med et knappetrykk, og boltre seg i alle tenkelige innstillingsmuligheter. De tre mest brukte selvvalgte innstillingene kan lagres i tre minnebanker som man har kjapp tilgang til via funksjonshjulet på toppen.

Bildekvalitet
Man kan ikke evaluere bildekvaliteten til kameraet alene. De optiske modulene er nesten avgjørende for den tekniske bildekvaliteten, også på video. På den ene siden er bildekvaliteten ikke noe bedre enn fra Ricohs beste kompaktkameraer, når Ricoh GXR benyttes med S10-zoomen, men på den andre siden er den fullt på høye med – og av og til bedre enn – et speilreflekskamera når A12-makroobjektivet benyttes. Og det skyldes ikke bare høyere oppløsning.

Makroobjektivet har bare marginal fortegning og knapt noe tap av bildeskarphet i hjørnene på noen blenderåpning. Oppløsningen og detaljgjengivelsen er langt bedre enn man kan forvente av et speilreflekskamera med kitobjektivet. Linjefortegningen er lav, og bildekontrasten og fargegjengivelsen med A12-makroobjektivet er jevngod med Leicas DG Makro-Elmarit 45 mm f2,8 og Olympus ZD 50 mm f2,0 makro, hvilket ikke sier så lite. Disse to er blant de aller beste objektivene vi har testet med fast brennvidde.

Bildestøy finnes ikke plagsomt i det hele tatt, uansett ISO-verdi. La gå, man kan se marginalt med bildestøy ved 3200 ISO, men den er relativt finkornet og vil være uten betydning for bildekvaliteten. Da står det ikke fullt så bra til med S10-zoomobjektivet. For det første er bildestøyen synlig – om enn marginalt – på alle ISO-verdier, og fra 800 ISO lysfølsomhet stiger bildestøyen radikalt. 3200 ISO er derfor knapt brukbart til annet enn veldig små bildeflater, som bilder for webpublisering. Men strengt tatt bør man ikke bruke mer enn 1600 ISO annet enn i nødstilfeller med S10-objektivet.

S10-objektivet har også synlig fortegning på nesten alle brennvidder, men særlig på 24 mm vidvinkel, hvor også hjørneskarpheten er svak før man blender ned til f5,6. Autofokusen med begge objektivene må kunne kalles treg. I hvert fall sammenlignet med et speilreflekskamera, men også sammenlignet med Panasonic Lumix GF1. Dessuten kan kameraet bruke flere sekunder på å lagre bildefilene på minnekortet, særlig gjelder det råfiler.

Lysmålingen tenderer til ett trinns undereksponering når det er mye kontrast eller store, lyse flater i motivet. Noe som forresten er bedre enn overeksponering, som knapt lar seg redde selv fra kameraets råfiler. Videokvaliteten fra S10-objektivet er ikke noe bedre enn fra et billig kompaktkamera. Med 720 HD på A12-objektivet er bildekvaliteten på videoopptak meget god, men dessverre uten autofokus.

Konklusjon
Ricoh har laget et like uvanlig som spennende kamerakonsept med GXR. Muligheten til å kunne velge ulike bildebrikker i kombinasjon med objektiv vil neppe tiltale alle, men for de som ønsker et kompakt systemkamera med utskiftbar optikk, er GXR et interessant alternativ blant de speilløse system- eller hybridkameraene. Med A12-makroobjektivet er bildekvaliteten med Ricoh GXR i absolutt toppklasse, og faktisk rimeligere enn tilsvarende kombinasjon med Panasonic Lumix GF1 og 45 mm-makroobjektivet. Samtidig som bildekvaliteten er fullt på høye med Lumix-kameraet. Med et større utvalg optikk og flere kameramodeller, kan Ricohs system absolutt ha livets rett, men da må bildekvaliteten bli bedre enn fra S10-zoomobjektivet.

Teknisk
A12 GR 50 mm f2,5 makrov
S10 24–72 mm f2,5–4,4

Bildestørrelse
12,3 Mpix CMOS, 4288 x 2848
10 Mpix CCD, 3648 x 2736

Sensorstørrelse
23,6 x 15,7 mm
1/1,7’’

Bildeformater
RAW (DNG) JPEG, M-JPEG (AVI)
RAW (DNG) JPEG, M-JPEG (AVI)

Fargerom
sRGB, Adobe RGB
sRGB, Adobe RGB

Følsomhet
200–3200 ISO
100–3200 ISO

Serieopptak
3 bps
1,6 bps

Video
1280 x 720p/24 fps
640 x 480/30 fps

Lukkertider
180–1/3200 s
180–1/2000 s

Blenderåpninger
f2,5
f2,5–4,4

Bildestabilisator
nei
Mekanisk

Minste fokusavstand
7 cm
1 cm

Søker
separat LCD-søker
separat LCD-søker

Blits
TTL blitssko
TTL blitssko

Tilkobling
USB 2.0 Hi-Speed/HDMI
USB 2.0 Hi-Speed/HDMI

Batteri
Li-ion-batteri, 320 bilder
Li-ion-batteri, 410 bilder

Mål (b x h x d)
114 x 70 x 29 mm
114 x 70 x 29 mm

Vekt hus
160 gram u/batteri (hus)
160 gram u/batteri (hus)

Vekt optikk
263 gram
161 gram

Også i denne testen: