: Canon EOS50D

I senere tider har selv rimelige speilreflekskameraer fått flere av egenskapene vi vanligvis bare finner i dyre proffkameraer. Canon EOS 550D for eksempel, er det første kameraet under 10 000 kroner med 18 megapiksler bildebrikke. Kameraet er også det første med full 1080p HD-video til under 10 000 kroner.

Dermed åpner det seg muligheter for bildekvalitet og HD-video av en helt annen kvalitet enn vi tidligere har sett i denne prisklassen. Godt nytt for amatører med begrenset budsjett, som søker høyest mulig kvalitet for pengene. Nikon D5000 er kameraets nærmeste konkurrent, med 12 megapiksler og 720p HD-video, og Panasonic Lumix GH1 som har full 1080p HD-video og 12 megapiksler. I teorien skal det være fullt mulig å få den samme teknisk høye bildekvaliteten med et EOS 550D til 10 000 kroner, som med et påkostet Canon EOS 7D til 22 000 kroner. Men selv om 550D deler teknikk med et proffkamera, er det ikke alt som er hentet fra øverste hylle. Canon har spart på finesser for å holde prisen nede, men forhåpentligvis ikke på bildekvaliteten. Kameraet som kommer i tillegg til EOS 500D – Canons første speilrefleks med HD-video – er nemlig ikke noe raskere enn forgjengeren. Her får man kun 3,7 bilder per sekund i bildeserier, mot 8 bps på 7D. Søkeren er også mindre (og av speiltype, ikke prisme), det samme er batterikapasiteten, og konstruksjonen som er både lettere og enklere på det billigste kameraet.

Teknikk
Deler av grunnen til redusert hastighet, er at 550D har en mot to Digic 4-bildeprosessorer som skal behandle bildeinformasjonen fra bildebrikken. Men prosessoren takler fint datastrømmen fra 1080p HD-video, som passer perfekt til flatskjermsoppløsningen de fleste har hjemme. Lysmåleren med 63 målesoner er også hentet fra 7D, men autofokusen har 9 mot 19 fokuspunkter på 550D. Ser man etter, finner man flere funksjoner på 7D som 550D ikke har. For de fleste amatørfotografer er det ikke noe man vil savne, man får til og med mikrofoninngang for stereolyd og HDMI-utgang for å vise video og bilder med. Lukkeren er dog ikke den samme, og stopper på 1/4000s som korteste lukkertid.

1080p HD-video
Man får ikke kontinuerlig autofokus under filming fra kameraets kontrastbaserte autofokus. Da må man enten prefokusere eller fokusere manuelt. Alternativt kan man trykke utløserknappen halvt ned, men da hører man sjenerende motorstøy på opptakene hvis ikke objektivet er utstyrt med Canons stillegående USM-fokusmotor, noe testobjektivet EF-S 18–135 mm IS f3,5–5,6 ikke er. Man må bruke skjermen i live view-modus når man tar opp video, fordi den optiske søkeren ikke kan brukes på videoopptak siden speilet må være oppe. Det er for øvrig mulig å bruke manuell eksponeringskontroll på videoopptak, slik at man unngår at bildene flakker fra lyst til mørkt fordi lysmåleren prøver å korrigere for vekslende kontrast i motivet. Videoopptakene kan lagres i 25 eller 24 fps-hastighet i 1080p-kvalitet, og sekvensene kan være opptil 29 minutter og 59 sekunder lange.

Brukervennlighet
Kamerahuset er relativt kompakt og lett, spesielt sammenlignet med allerede nevnte 7D. Et kompakt stålchassis danner kjernen i et kamerahus som for det meste er støpt i sterk og lett polykarbonat. Det gummierte håndgrepet er moderat stort, men kameraet ligger likevel godt i hånden, selv med 18–135 mm-zoomen påmontert. Det finnes et batterigrep som kan monteres på kameraet, som gir fotografen litt lengre håndgrep som bonus. Knappene er litt større og flere enn på 500D. En egen videoknapp starter og stopper opptakene, og man har fått tilgang til en hurtigmeny for enkelte innstillinger i still- og videomodus når man trykker inn Q-knappen ved siden av skjermen. Skjermen er for øvrig i bredere 3:2-format mot 4:3-format tidligere. Slik får man utnyttet hele bildeflaten på bildebrikken under live view og bildevisning. Søkeren er ikke like stor som i Canons dyrere EOS-modeller, men den er relativt lys og har tydelige markeringer for fokuspunktene, og visning av lysfølsomheten.

Bildekvalitet
Hvilket leder oss til bildekvaliteten fra 550D. Siden den deler vesentlige komponenter med 7D, kan man ledes til å tro at bildekvaliteten er identisk. Altså like høy. Man kan nemlig – som på 7D – kjøre lysfølsomheten opp til 12 800 ISO – en oppskrift for katastrofe tidligere, hvor kameraer flest produserte så mye bildestøy på krevende lysfølsomhet at de nesten ikke egnet seg selv til små utskrifter. Men bildestøy er nærmest ikke noe tema med 550D før man skrur opp lysfølsomheten nesten til topps. Regn med fine og rene bildefiler til 800 ISO, da dukker det opp nærmest neglisjerbar kornstøy på pikselnivå, og det er først ved 3200 at man kan se svak fargestøy og litt større korn, på en høyoppløst skjerm. Selv ved 3200 ISO kan de fleste skrive ut A4- og A3-kopier uten å kaste bort dyrt fotopapir på bilder som drukner i bildestøy. Demper man den fine kornstøyen og fargestøyen i etterbehandlingen av bildefilene, for eksempel på råfilene, er bildestøyen neglisjerbar. Først ved 6400 og 12 800 ISO øker kornstøyen og fargestøyen såpass at det virkelig svir. Her skal man være dreven i etterbehandling, eller rett og slett holde seg unna så høy lysfølsomhet hvis man vil unngå temmelig synlig fargestøy og tap av detaljer. Med 18 Mpix er oppløsningen formidabel – som på 7D. Kameraet banker konkurrentene ettertrykkelig på evnen til å få frem detaljer i bildet. Så høy oppløsning må man betale mye mer for andre steder, så de som setter stor pris på ekstremt detaljerte bildefiler, skal vite at det finnes ikke så høy oppløsning for pengene noe annet sted i markedet. Faktisk puster 550D Canons dyrere 5D mk II (med 35-format-bildebrikke) i nakken på oppløsning. Kameraet ble testet med kitobjektivet med 18–135 mm zoom, men også med Canon EF 100 mm f2,8L Macro IS. Et langt skarpere og mer rettegnende objektiv som i enda større grad er egnet til å skille klinten fra hveten.

Fargegjengivelsen er relativt nøytral i standardinnstillingene, med meget fin tonalitet som også egner seg flott til sort-hvitt-bilder. JPEG-kopiene er litt oversaturert i standardinnstillingene, noe som gir litt hissig rødt og ekstra kraftig blått i de deler av motivet som har rødt og blått. Derfor anbefales det å dempe fargene i kameraets innstillingsmeny eller velge portrettinnstillingen som også gir finere hudtoner.

Kameraet brenner ut høylys på JPEG-kopiene litt tidligere enn Nikon D300s, men er så å si på høyde med 7D og 500D, og har litt dypere sortnivå enn de fleste av konkurrentene. Den automatiske hvitbalansen gir som ventet for varme farger innendørs i blandingslys, men klarer fint korrekt fargebalanse utendørs i all slags lys. Kameraets lysmåler fungerte presist i nesten alle sammenhenger, og hadde bare en liten tendens til å overeksponere ørlite på motiver med høy kontrast.

Alle som er vant til et videokamera må venne seg til å filme med et speilreflekskamera. Etter litt øvelse, som å trene på eksponeringskorreksjon og fokus, kan man glede seg over en videokvalitet i full 1080p HD, som få videokameraer kan oppvise maken til. Den store bildebrikken med 1920 x 1080 oppløsning på video, med god optikk foran, leverer sylskarp video med gjennomgående høy optisk kvalitet. Man kan og bør bruke objektivets integrerte bildestabilisator under videoopptak også, selv om den har begrenset verdi på video. Som kombinert video- og stillbildekamera, er det fremdeles et stykke igjen til den sømløse integreringen og utførelsen av HD-video som man finner på Panasonic Lumix GH1. Men Canon-kameraet leverer høyere bildekvalitet på stillbilder.

Konklusjon
Canon EOS 550D er nesten det perfekte kamera for de som er over nybegynnerstadiet. Bildekvaliteten fra kameraet setter en høy standard for konkurrentene å nå opp til. For EOS 550D er det hittil beste av speilrefleksene vi har testet i klassen over de aller enkleste speilrefleksene. Fra HD-video i full 1080p, til ekstrem detaljgjengivelse, oppløsning og god betjeningsvennlighet. Canon-kameraet lykkes med alt, uten at det finnes noen vesentlige punkter å trekke for til prisen. For mange er dette det nærmeste de kommer bildekvaliteten proffene vil ha, uten å behøve å spise småstein til neste lønning. Men glem ikke å kjøpe en fotobok slik at kunnskapene vokser med bruken av kameraet. Bildene tar seg ikke selv …