Man kan kanskje mene at det er merkelig at færre piksler er bedre, men FujiFilms EXR-bildebrikke viser seg igjen fra sin beste side når man velger EXR-innstillingen. Kameraet bruker en ny utgave av FujiFilms spesielle bildebrikke. Vrir man funksjonshjulet til EXR, kan kameraet velge for deg, men man kan selv bestemme om kameraet skal prioritere høyest mulig oppløsning (12 Mpix), lavest mulig bildestøy på høy lysfølsomhet (ISO) eller maksimal bildedynamikk. De to sistnevnte innstillingene halverer oppløsningen til 6 megapiksler, hvilket er en god ting i de fleste situasjoner. Ellers er kameraet likt F70EXR-modellen vi testet i 2009, med den samme 10 x zoomen fra 27 mm vidvinkel. Det har også Pro Focus og Pro Low Light, hvor kameraet fyrer av to eller tre bilder i rask rekkefølge, for så å smelte bildene sammen hvor det ene er skarpt og de andre uskarpe, for å skape effekten av liten skarphetsdybde. En større 3-tommers skjerm og lavere pris enn forgjengeren lar seg også høre. Dessverre har FujiFilm ikke funnet det for godt å gi F80 mer enn 1,6 bps skuddhastighet. Hvis man vil ha høyere skuddtakt, øker hastigheten til 4,2 bps, men da faller oppløsningen til 3 Mpix.

Betjening
Kameraet har oversiktlige, norskspråklige menyer og lettbetjent funksjonshjul på baksiden. Hvor man også kan velge manuell eller helautomatisk innstilling av lukkertid og blender, men blenderåpningen kan fremdeles bare stilles i to trinn. Lettmetallkroppen er litt glatt å holde i, og det er ikke noe profilert grep eller gummisituasjoner, men den progressive zoomkontrollen som fungerer så fint på stillbilder, har bare én hastighet un- der opptak av HD-video, nemlig lynrask. Dermed bør man unngå å bruke zoom under videoopptak, fordi zoomingen blir altfor kjapp.

Bildekvalitet
Kanskje man bør unngå å bruke videoopptak i det hele tatt. Selv om Fuji-kameraet tar opp HD-video, er det veldig følsomt for kontrasten i motivet, og man får rett og slett synlig moskitostøy på nesten alle opptakene man gjør. Kvaliteten fra stillbildene er heldigvis langt, langt bedre. I vanlig opptaksformat med full programautomatikk, blir bildene relativt befridd for bildestøy opp til 800 ISO lysfølsomhet, hvor kornstøy plutselig blir synlig. Derfra og opp inntrer også fargestøy, og inn- stillinger fra 1600 ISO bør man for all del unngå.

Men velger man maksimal bildedynamikk i EXR- modus og redusert oppløsning til 6 megapiklser, slår bildebrikken sammen to og to sensorer for å øke det dynamiske omfanget, noe som gir positive utslag for bildekvaliteten. Selv fargegjengivelsen fremstår som mer mettet, og bildene får bedre kontrast og sortnivå, uten at det i praksis går noe særlig utover den synlige oppløs- ningen eller skarpheten. Ikke uventet har kameraets zoomobjektiv noe linjefortegning, uten at det er kritisk, objektivet kjenner vi fra forgjengeren som hadde samme fortegning. Men det ser ut til at fargebrytningen er bedre kontrollert på F80-modellene, muligens grunnet et forbedret antirefleksbelegg.

Annonse