: Panasonic TX-P50G20

Det var ikke rent få entusiaster som felte en tåre når Pioneer annonserte at de ville terminere produksjonen av sine Kuro-plasmaskjermer, som flere ganger ble utropt til verdens beste. Heldigvis var det et håp om at legenden ville leve videre gjennom Panasonics videre satsing på plasmapaneler. Det er ingen hemmelighet at Panasonic overtok mye mannskap og teknisk know-how fra den nedlagte plasmadivisjonen til Pioneer. Og som sagt, så gjort: Etter to års utvikling er japanerne tilbake med sine nye Infinite Black-plasmapaneler, som er mer eller mindre basert på erfaringene fra Kuro-prosjektet. Så er spørsmålet om denne kompetansen har gitt utslag i enda bedre bilde for pengene?

Panasonic ”Kuro” G20
G20 er navnet på Panasonics nye mellomklasseserie, som erstatter de populære G10- og G15-modellene. I tillegg til nytt Infinite Black-plasmapanel kan den skilte med bildemessige godsaker som 600 Hz og Intelligent Frame Creation bildeutjevning. Panasonic har også inkludert sin spesielle THX-bildeinnstilling på G20, som var et av høydepunktene på den gamle toppserien V10. Det kanskje aller hyggeligste er likevel prisen. 50-tommeren i G20-serien, TX-P50G20, koster om lag 5000 kroner mindre enn V10-modellen som det er nærliggende å sammenligne med.

Glattere bevegelser med 600 Hz
Verden har ikke stått stille siden Pioneer flagget ut, og Panasonic har greid å forbedre sine NeoPDP-plasmaer både med hensyn til lysstyrke og strømforbruk. Likevel er det på gjengivelse av bevegelser at vi har sett den største forbedringen i forhold til den gamle referansen, takket være Panasonics bildeutjevning 600 Hz med ”Intelligent Frame Creation Pro”.
100 Hz og 200 Hz er blitt nokså velkjente begreper innen tv-verdenen, og forteller at tv-en enten dobler  (2 x 50 Hz) eller firedobler (4 x 50 Hz) antall bilderammer per sekund for å skape glattere og mer sømløse bildeoverganger. Er så Panasonic med sine 600 Hz hele tre ganger så glatt som disse skjermene?

Vel, fullt så enkelt er det ikke. I Panasonics tilfelle siktes det med 600 Hz til plasmacellenes raske oppdateringshastighet, mens selve bildeutjevningen skjer på normalt vis ved å legge til ekstra bilderammer. Så selv om bildegjengivelsen fra Panasonic oppleves glattere og generelt mer smooth enn LCD- og LED-skjermer i samme prisklasse, har det like mye med panelteknologien som selve bildebehandlingen å gjøre.

600 Hz eller ikke, en ting er sikkert: TH-PX50G20 har noe av den glatteste og mest behagelige bildegjengivelsen vi har sett fra en skjerm, uansett pris, og oppleves fullt på høyde med den dyrere V10-serien (som snart avløses av V20, og VT20 med 3D). Panasonics kjappe bildebehandling jobber perfekt på lag med det raske plasmapanelet, og sørger for svært glatte og sømløse bilder uten tegn til flimring. Selv når vi sammenligner med Philips sin LED-toppmodell 46PFL9704 med 200 Hz, er det tydelig at plasmaskjermen har en anelse mer naturlige og sømløse bevegelser, og at den klarer å bevare skarpheten bedre når det går fort unna på skjermen. Det sier litt! Ellers er det verdt å nevne at du også kan skru av bildeutjevningen ved behov, om du for eksempel vil bevare ”24 Hz-flimmeret” fra kino, eller spille tv-spill med minst mulig forsinkelse.

Bildekvalitet
Plasma er typisk kjent for å være en tv-type som trives best i mørke omgivelser. Men det første som slår oss med den nye G20-modellen er faktisk hvor god ytelse den har i lyse rom. Ikke bare er lysstyrken kraftig forbedret på denne modellen. Panasonic har også tatt i bruk et mørkere frontfilter som hemmer lysinnslipp, og samtidig eliminert et av glasslagene foran skjermen. Dermed er ikke bare problemet med "doble bilder" borte på denne generasjonen – i tillegg motvirkes reflekser, og man reduserer problemet med at skjermen blir grå i lyse omgivelser. TX-P50G20 er riktignok fortsatt litt gråere, og har mer lysopptak enn vår Kuro-referanseskjerm fra Pioneer. Den ekstra lysstyrken bidrar likevel til å gi en økt opplevelse av kontrast i lyse rom, om enn ikke helt på LED-nivå.

Enda mer spennende var det å se hvordan skjermen ville yte i mørke omgivelser, som jo lenge har vært Pioneers hjemmebane. Foreløpig er det kun Philips sin LED-toppmodell som har vært i stand til å slå den gamle Kuroen når det gjelder svartnivå. Det store spørsmålet var om den nye Panasonicen kunne slå Pioneer. Men ikke helt, dessverre: Tross "Infinite Black"-panel har Panasonic-skjermen et merkbart gråere svartnivå enn det Pioneeren presterer. Det virker umiddelbart som Panasonic har ønsket å "spare Kuro-killeren" til de dyrere V- og VT-seriene, som begge blir utstyrt med et enda råere Infinite Black Pro-panel.

Når det gjelder skarphet, er ikke 50G20 helt på høyde med de beste plasmaene vi har sett på kilder med standard oppløsning (SD). Både Samsungs nåværende/utgående generasjon samt Pioneer PDP-5090LX har et enda skarpere og mer konturrikt bilde fra vanlig tv og DVD, uten å introdusere mer støy. På HD-materiale trekker Panasonic imidlertid det lengste strået, mest fordi den er bedre til å holde detaljnivået oppe mens bildet beveger seg. På raske kamerabevegelser og panoreringer har f.eks. Pioneer en tendens til å bryte opp en smule, og bildet kan hakke litt. Panasonic-skjermen er derfor å foretrekke dersom du f.eks. ser mye sport i HD.

Fargegjengivelsen fra G20 er som plasmaer flest – sterk og nyansert, uten å bli altfor overdreven. Panasonic-skjermen smører likevel litt tykt på i standard og dynamisk bildemodus, som egner seg best for tv-titting på høylys dag. Den mer dempede Cinema-modusen ser langt mer naturlig ut, og er å foretrekke i de fleste tilfeller.

THX og proffkalibrering
I tillegg til vanlig kinoinnstilling kommer Panasonic-skjermen også med såkalt THX-modus. Mens THX-modusen tidligere var forbeholdt Panasonics toppmodeller, er den med G20 blitt tilgjengelig på et langt lavere prispunkt. THX-modus går i praksis ut på at tv-en kommer forhåndskalibrert fra fabrikken etter en standard som THX har satt. Når du setter tv-en i THX-modus endres både farge, kontrast og skarphetsinnstillinger, og i tillegg slås det av en del bildebehandling som kan ha uheldig innvirkning. Det kan nesten sammenlignes med Pure Direct/Tone Defeat-knappen vi finner på mange stereoforsterkere, men her er det altså bildet vi snakker om.

Skulle du ikke være fornøyd med THX sine innstillinger, har du også anledning til å gjøre din egne. Panasonic har åpnet for en enklere kalibrering gjennom en egen ”proffmeny” (ISF ccc) med avanserte innstillingsmuligheter som gamma og hvitbalanse på repertoaret. ISF-kalibrering er ikke noe for novisen å begi seg ut på, men om du har tilgang til det rette måleutstyret, gir det en gyllen mulighet til å justere inn skjermen enda bedre enn fabrikknormene. En annen nyhet på denne skjermen, som mange har savnet fra de gamle Pioneer-skjermene, er muligheten til å lagre individuelle bildeinnstillinger for hver av HDMI-inngangene, slik at bildet kan optimaliseres for hver enkelt kilde. Tommelen opp for det!

Lydkvalitet
Lydkvaliteten har nok ikke vært spesielt prioritert på denne skjermen sammenlignet med bildet, men Panasonic har likevel klart å få en klart godkjent lydgjengivelse ut av 50G20. Stemmegjengivelsen er fyldig og har bra med pondus, samtidig som lyden generelt er klar og tydelig. Det duger utmerket til nyheter og talebaserte programmer, men til film og spill er det ingen tvil: Tv-en trenger et lydanlegg som står i stil.

Konklusjon
Panasonic har klart å gjøre sine NeoPDP-paneler enda bedre. Helt perfekt er TX-P50G20 dog ikke. Vi snakker fortsatt om en plasmaskjerm som i likhet med LED og LCD har sine iboende styrker og svakheter. Skjermen trives fortsatt best i dempede omgivelser, og krever kontrollerte lysforhold for å yte sitt beste. Men om du kan gi denne tv-en de rette arbeidsforholdene, kvitterer den da også med en bildegjengivelse vi ikke har sett maken til i dette prisleiet tidligere. Sånn sett er Panasonic TX-P50G20 en aldri så liten sensasjon.