Sharps nye TV er slank og lekker med sine avrundede kanter og myke designuttrykk. Frontglasset er heldekkende, uten den sedvanlige rammen rundt skjermen. Den har også en tiltalende svingbar sokkel av herdet glass. En dekorativ, men litt unødvendig speilstripe og blankt frontglass medfører imidlertid en del reflekser vi godt kunne vært foruten, særlig i tilfeller med vinduer eller belysning bak sofaen, hvor lyset kan skinne på skjermen.

Brukervennlighet
Sharp har en brukervennlig fjernkontroll med tydelige knapper. Menysystemet fremstår som friskt og futuristisk, med ”bilde i bilde” funksjon som gjør at man hele tiden kan se programmet mens man befinner seg i menyen. Når man utfører bildeinnstillinger ser man hele bildet igjen, og hver innstilling havner i et lite vindu i hjørnet. Litt beklagelig er det at menyen ikke ”husker” hvilken menylinje man var inne i sist. Det fører til en hel del repetisjon når man fortar justeringer. Lesbarheten er heller ikke like god som på LG sine menyer. Sharp har også gått i oversettelsesfellen der en del av menyene virker mangelfullt oversatt.

Bildekvalitet
Førsteinntrykket av Sharp-skjermen er at den har veldig sterke farger – i overkant sterke, faktisk. I tillegg er kontrasten satt altfor høyt i standard-modus. Dette gir bilder med skikkelig smell i, men ser ikke spesielt naturlig ut. . Gresset på banen blir i overkant ”KIWI-grønt”, og de små fargeforskjellene viskes ut til fordel for de store. For å rette opp svakheter i bildegjengivelsen måtte vi skru av en del funksjoner i bildebehandlingen. Funksjoner som støyreduksjon og aktiv kontrast var blant det første som røyk ut. Sharp gjør et relativt stort nummer ut av Quattron-panelet som legger til den fjerde primærfargen Gul. En av fordelene med separat gjengivelse av gult er redusert strømforbruk, Sharp-skjermen utmerker seg da også med svært god fargegjengivelse, som riktignok måtte temmes litt. Tv-en er utstyrt med svært avanserte bildejusteringer, og de som har tilgang til måleutstyr kan glede seg over full justeringsmulighet for primær- og sekundærfargene. Noen andre åpenbare fordeler av den fjerde grunnfargen kunne ikke vi spore, annet enn at tv-en faktisk har høyere oppløsning på sub-pixel nivå. Bevegelseskompenseringen fungerer greit, og gir meget glatte og sømløse bevegelser. Sharp sliter likevel med at bildet duses ut når kameraet beveger seg etter ballen. Et klart tegn på at bildebehandlingen blir litt overstresset og ikke henger med på de raskeste kamerabevegelsene.

Lydkvalitet
Lyden fra Sharp-apparatet er helt grei. Den mangler litt fylde og dynamikk for å tukte de beste, men er likevel klar nok i dialogen til å kunne brukes med godt resultat på det meste av tv-sendingene. Innslag med musikk og filmlyd anbefaler vi imidlertid en ekstern løsning for.

Konklusjon
Sharp henvender seg til de avanserte brukerne med denne TV-en, som har et vell av innstilings- og kalibreringsmuligheter. Derimot kunne man gjerne ha gjort en enda bedre jobb når det gjelder bildet rett opp av esken. Sharp har lagt seg på de samme litt overdrevne fabrikkinnstillingene vi ser hos fargesterke merker som Samsung og LG. Det er litt synd, og man må faktisk foreta en del grep for å normalisere bildet. Etter noen modererende tiltak i bildemenyen fremstår Sharp som skarpt og velbalansert, 4 farger eller ei. Brukergrensesnittet er av de mer brukervennlige vi har vært bort i, og fjernkontrollen likedan.

Også i denne testen: