: XTZ 99.36

Det finnes høyttalere i alle tenkelige prisklasser. Alt fra noen hundrelapper for et gulvstående par, til over millionen. Den som er ute etter det aller beste, må være forberedt på å betale i dyre dommer for det.

Er man imidlertid villig til å inngå visse kompromisser, kan man få utsøkt lydkvalitet til en relativt hyggelig pris. Det man betaler mest for, og som dermed er det første man kan inngå kompromisser med, er bassregisteret. Skal høyttaleren gjengi riktig dyp bass av god kvalitet, krever det store eller mange basselementer og dertil stort kabinett – som må være meget godt avstivet og dempet for ikke å resonnere for mye. Ved å gi avkall på den laveste oktaven, er utvalget av rimelige og gode høyttalere straks mye større.

Deretter gjelder det å finne en høyttalermodell som er laget på en økonomisk måte, av en konstruktør som kan greia si. Mye rart er sluppet på markedet. En god høyttaler starter med et solid kabinett med lite egenresonans. Innenfor et vennlig budsjett betyr dette at det ikke bør være altfor stort, da et større kabinett krever mer demping og håndtering for å få anpasset resonansfrekvensene. Kurvete former fremfor helt rette kan også være en fordel i kampen mot såkalt stående lydbølger inne i kabinettet – lydbølger som kolliderer i og kansellerer hverandre, som fører til dårligere dynamikk og en hulere lyd. Så er det selvsagt nødvendig med gode høyttalerelementer med lav forvrengning og et nøye tilpasset delefilter. Inn kommer XTZ 99.36. En middels stor gulvhøyttaler med avrundede kanter og en lekker utførelse i svart pianolakk (andre utførelser er tilgjengelig). Vekten er på tillitsvekkende 28 kg per høyttaler, og konstruksjonen virker i det hele tatt svært solid. Og med tanke på at den svenske produsenten tror på håndfaste målinger fremfor subjektiv lytting, finnes det neppe noen tilfeldigheter ved dette produktet.

Bånddiskant
XTZ har valgt en bånddiskant fremfor dome. En slik konstruksjon kan gjengi mer svevende overtoner, fordi den strekker seg høyere opp. Ulempen er at den ikke takler dynamikk like godt, og kan derfor ikke spille like høyt før elementet bryter opp i forvrengning. Dette er grunnen til at en del høyttalere har begge deler: en domediskant til det nederste diskantregisteret og en bånddiskant som kun skal gjengi de øverste overtonene. Ved å fôre den med et snevrere frekvensområde, tåler den mer. Dette åpner imidlertid for et nytt problem: delefrekvensen mellom disse elementene ligger så høyt oppe at det er svært kritisk at de treffer tidsmessig. En liten forskyvning fra eller til vil gi utfasinger og skape et hull i diskantgjengivelsen. Resultatet er et diffust og dårlig stereoperspektiv. Velfungerende høyttalere med en slik løsning blir dermed dyre. XTZ har valgt ett diskantelement, noe som er lettere å jobbe med.

SEAS-elementer
Det som gir størst grunn til begeistring er mellomtonebassen fra norske SEAS’ Excel-serie, nærmere bestemt Excel W18E med magnesiummembran. Enkelte påstår dette er det elementet i verden med lavest forvrengning, og det er dermed meget populært blant selvbyggere verden over. Høyttalerkonstruktørene unngår gjerne å bruke det fordi det blir meget dyrt å sette i produksjon. SEAS produseres nemlig kun i Norge, noe som gjør import dyrt. XTZ har likevel valgt å gjøre det, og eksporterer elementene fra Norge til Kina, hvor høyttalerne monteres. Enda en grunn til å være overrasket over prisen på under 10 000 kroner for et par!

Fra SEAS kommer også dypbasselementet, nærmere bestemt CA18RNX. Dette er av typen lakkert papir, som skal sørge for en jevn bassrespons med en kontrollert avrulling.

Muligheter
På høyttalerens bakside sitter tre sett terminaler, ett til hvert element. Skulle du ha lyst til å koble på tre forskjellige forsterkere eller ulike sett kabler med hver sin karakteristikk, har du dermed muligheten til det.
XTZ har dessuten valgt å gi oss ulike muligheter i forhold til klangkarakteristikk. Ved å bruke diverse jumpers på baksiden kan bassen justeres fra – 3 dB til + 6 dB, mens diskanten kan justeres fra – 4 dB til + 2 dB.

Lydkvaliteten
La det være sagt først som sist: Disse høyttalerne fortjener elektronikk av første klasse! Det er nemlig åpenbart at det er tonale kvaliteter her som hører hjemme i en ganske annen prisklasse.

Spesielt i det viktige mellomtoneregisteret evner høyttalerne å gjengi instrumenter og stemmer med en nærmest ekstrem dynamikk. Til å begynne med finner jeg det litt vel slankt og sterilt, men dette ble glatt fikset ved å nappe ut puta fra refleksporten til mellomtonen.

Med Diana Kralls ”Frim Fram Sauce” på menyen maler høyttalerne lydbildet opp med fine penselstrøk. Stemmen til Diana plasseres presist i midten, med fabelaktig kontroll over stemmeregisteret. Hver vibrasjon fra stemmebåndet gjenskapes overbevisende. Flygelet er stort og bredt, og tangentene er lekende lette. Tonestrukturen er mangfoldig, slik at hvert tangentanslag er ulikt det forrige. Overtonene kommer klart og tydelig frem, dette skaper luft og rom i lydbildet. I testrommet på jobben oppleves det imidlertid som litt mye av det gode, til tross for at rommet er godt dempet. Jeg ender med å dempe diskanten 2 dB, noe som i mine ører gir et bedre temperert lydbilde.Bassområdet Hva bassområdet angår, er dette både oppløst og homogent gjengitt, og jeg har ingen problemer med å akseptere at dette totalt sett er et meget frekvenslineært lydbilde. Tonestrukturen på kontrabassen oppleves som komplett, i hvert fall i sitt øvre register. Det samme med klangbunnen i klaveret. Jeg får likevel følelsen av at det blir litt lite futt i bunnen. Derfor setter jeg jumperne på baksiden av høyttalerne til å booste bassen med først 3 dB, men ender faktisk opp med å kline til og øke den med 6 dB, samtidig som jeg like greit napper ut begge putene i bassportene bak. Alle tre putene er nå ute.

Hvis det tidligere låt litt sterilt, er lyden nå fyldigere og varmere, og i mine ører mer innbydende. Det skal sies at høyttalerne står en drøy meter fra bakveggen, noe som gir en litt slankere mellombassrespons enn om de står nærmere veggen. Men i våre lokaler er lineariteten bedre litt ute på gulvet.

Når så hiphop-/soultoner av sjangerpioneren Erykah Badu står på menyen, er det deilig å høre denne musikken gjengitt med såpass høy oppløsning og ”hi-fi-feeling” som XTZ 99.36 gir. Stemmen til Erika er veloppløst og naturtro, og det skilles godt mellom instrumentene. Lydbildet er også stort, med både bredde og dybde, og instrumentene plasseres nøyaktig, frigjort fra høyttalerne.

Men mens det er flott å høre basstonene så veloppløst, spesielt i sitt øvre register, får jeg en følelse av at bassgjengivelsen ikke er så rask som jeg ønsker. Til sammenlikning har B&W CM 7 til 13 000 kroner vesentlig mer sprut i basstromma, og bassgitaren oppleves dessuten som mer rytmisk og groovy. B&W-høyttalerne har på sin side andre problemer, som en tydelig kabinettresonans som maskerer for mellomtoneområdet – det viktige stemmeområdet. De låter dermed mer innestengt enn XTZ-ene. Men B&W-ene kan presses lenger i lydnivå, og er du ute etter høyttalere som du ønsker å spille litt høyt med, er de totalt sett et bedre alternativ.

Overtoner
Jeg opplever også at XTZ-ene tenderer mot å låte litt hardt i toppen når jeg drar på med forsterkeren. Ikke øverst i diskantområdet, men snarere rundt delefrekvensen mellom mellomtonen og diskanten. Altså det som enkelte refererer til som ”presensområdet”, ettersom dette er det mest følsomme området for det menneskelige øret (tyverialarmer og røykvarslere ligger ofte i dette området). Hvorvidt det er diskantelementet som ikke er helt på høyde i sitt nedre register, eller om det er SEAS-mellomtonen som bryter noe opp i sitt øvre frekvensområde, skal jeg ikke spekulere for mye i, selv om sistnevnte virker litt rart ettersom så mange hevder at dette elementet er blant de med minst forvrengning på markedet. Men selv når diskanten dempes med hele 4 dB, forsvinner ikke den litt skarpe øvre mellomtonen ved litt høyt lydnivå.

Det er viktig å presisere at dette faktisk er et høyttalerpar til 9000 kroner, og at høyttalerne presterer langt over hva man kan forvente. Selv har jeg aldri hørt bedre til denne prisen, i hvert fall ikke når vi snakker oppløsning og troverdighet, uten de vanlig problemene med kabinettresonans fra gulvhøyttalere i denne prisklassen. Det mangler bare litt mer punch i bassen og en mykere gjengivelse av overtoneområdet, for å gi dem min uforbeholdne anbefaling.

Konklusjon
Med modellen 99.36 har svenske XTZ klart å produsere en høyttaler som presterer fabelaktig bra til prisen.Spesielt mellomtoneområdet gjengis med ytterst god presisjon og dynamikk, og høyttalerne evner å male et stort og distinkt lydbilde.

De avslører så mye fra innspillingen at de fortjener skikkelig elektronikk. Her nytter det ikke med en billig forsterker, vi anbefaler 7000–8000 kroner som et minimum for en integrert, men aller helst bør dette dobles.Å kalle dem high-end blir å ta i litt, til det er de litt forsiktige i bassregisteret, og kan oppleves som litt myke i dypbassen. Det er heller neppe alle som vil falle for den (i undertegnedes ører) i overkant energiske gjengivelsen av overtoner. Men her kan mye justeres med jumpers på baksiden, slik at høyttalerne best mulig kan tunes til rommet. Og til denne prisen skal det meget godt gjøres å finne noe bedre.