: JBL K2 S9900

Hos JBL liker de å lage høyttalere på old school måten, og de tar ingen snarveier når målsetningen er optimal lydgjengivelse. Ikke noe sted er dette mer tydelig enn på Project-serien, som er navnet på deres mest eksklusive høyttalerfamilie. Toppmodellen Project Everest er faktisk i største laget selv for det amerikanske markedet, men selger som varmt hvetebrød i Japan, hvor JBL har sin største high-end kundegruppe. Det er ikke tilfeldig at det nyeste medlemmet i Project-familien fra JBL, K2 S9900, ble lansert nettopp her.

I Japan går de allerede mann av huse for den siste Project-modellen, men det er først nå vi får oppleve den her hjemme. K2 er verdens nest høyeste fjell etter Mount Everest, og dermed passende navn på lillebroren, som likevel er større enn de fleste produsenters toppmodeller. Her er det god gammeldags amerikansk kubikk som gjelder, og i dette tilfellet snakker vi om en big block Chevy med bøttevis av krefter…

K2 S9900
De nye JBL-høyttalerne tok oss litt på senga: Levert i to relativt små og anonyme, men riktignok avsindig tunge(82kg per stykk) esker stemplet med JBL Professional, var det ikke mye på utsiden som kunne avsløre at vi hadde med en vaskeekte high-end høyttaler å gjøre. Men slektstavlen er det ingenting å si på: Forgjengeren K2 S9800 var JBLs aller dyreste og beste høyttaler inntil Everest ble lansert i forbindelse med 60-års jubileumet i 2006. S9900 er vel så mye en lillebror til Everest som en etterfølger til S9800, med mye teknikk og designelementer hentet fra toppmodellen.

Praktisk villdyr
Til å være oppkalt etter et fjell og lillebror til en av verdens råeste høyttalere, er K2 overraskende kompakte og lettplasserte. Man kan nesten gå så langt som å kalle den en praktisk high-end høyttaler. Det betyr ikke at de er diskré eller lette å gjemme bort. De er tross alt brede som et kjøleskap. Det spesielle bueformede kabinettet, som kommer fra møbelfabrikken Hornslet i Danmark, er derimot veldig grunt i dybden, og dette gjør den faktisk enklere å plassere enn flertallet av high-end høyttalere. Dette er ingen tilfeldighet. Det største markedet for JBLs high-end høyttalere er Japan, og der er det som kjent ganske trangt om plassen. Å bruke disse høyttalerne i en liten leilighet er derimot ikke å anbefale, med mindre du eier hele bygården eller har etasjen for deg selv. JBL K2 er laget for å spille HØYT, og for å utnytte dem fullt ut bør du helst ha et avsidesliggende hus ute på landet….

Hi-Fi med orkanstyrke
Når man skal beskrive lyden av K2 er det fristende dra frem uttrykk som  «sinnsykt» og «dødsfett» fra vokabularet. Men en mer korrekt beskrivelse vil være at høyttalerne låter veldig uanstrengt. De har så mye overskudd og kraft at vanligvis krevende musikkstykker går som en lek, og de gjengis med en klarhet og nærhet som bare må oppleves.

Lydgjengivelsen fra JBL K2 er i stand til å gi deg ditt livs hakeslepp. Glem alt du trodde du visste om hornhøyttalere – her får du en glassklar, åpen og silkemyk lydgjengivelse kombinert med en kraft og dynamikk som er sjokkerende. Alt dette fører til en realisme og en livefølelse som nesten er uten sidestykke, og kommer tett på de rundt 200.000 kroner dyrere JBL Everest. JBL K2 er i stand til å gjengi musikk med en realistisk størrelse, skala og autoritet som det rett og slett ikke er mulig å oppnå med mindre høyttalere. De fleste høyttalere mister dynamikk og går over i skrikende forvrengning etter hvert som volumet øker. JBL K2 derimot, blir nesten bare bedre og bedre jo mer man vrir volumrattet mot høyre. Selv på et lydnivå som ville fått ordinære high-end høyttalere til å smelte, har de rikelig med overskudd igjen til å gjengi musikkens dynamiske svingninger med uforminsket kraft.

Bassgjengivelsen er mektig, og sørger for et fjellstøtt fundament. Den kraftige 15-tommeren leverer et trykk som blåser alle andre high-end høyttalere overende. Trommer og bass gjengis med kontante anslag i mellomgulvet, og bringer tankene til live konserter. Elektronisk musikk med synthbass sender pulser gjennom lufta som får hele rommet til å vibrere. Men enda så imponerende bassgjengivelsen er, ligger K2s største styrker oppover i frekvensområdet. Aller mest imponerende er gjengivelsen av sangstemmer. Hornet følger de små endringene i tone, styrke og tempo på lynhurtig og presist vis, uten den dynamiske begrensningen man opplever med vanlige dynamiske elementer og domediskanter. En vanlig fordom om hornhøyttalere er at de høytspillende og rufsete i kantene, uten raffinementet man forbinder med tradisjonelle hi-fi høyttalere. Men JBL K2 er så mye mer enn en rockehøyttaler på steroider. En av de beste egenskapene er den uanstrengte gjengivelsen i toppen, som bevarer friskhet og åpenhet på lydnivåer vanlige høyttalere bare kan drømme om. Likevel er det ingen tvil om at de har en mer direkte og energisk spillestil enn mange andre hi-fi høyttalere. K2 kjærtegner ikke øregangene med bløte overtoner slik en Dynaudio eller B&W høyttaler kan gjøre.  Tro likevel ikke at JBL-ene mangler raffinementet til å gjengi klassisk musikk -tvert imot. Det er mange gode høyttalere som låter rent og klart så lenge musikken består av få instrumenter, men så fort lydbildet fylles med flere lydkilder faller de ofte sammen og blir grøtete og utydelige. K2-ene har en særegen evne til å bevare fokus etter hvert som flere instrumenter legges til i lydbildet, og hvert enkelt instrument fremstår like tydelig selv om flere kommer til. Denne mikrodynamikken er noe som kjennetegner hornhøyttalere generelt, og K2 er spesielt god i denne disiplinen.

Krever kvalitet
Gunstige fysiske mål og høy effektivitet må ikke narre deg til å tro at dette er en enkel og tilgivende high-end høyttaler med milde krav til resten av utstyret, slik man kan oppleve med den rimelige LS-serien og delvis også den dyrere Array-serien fra JBL. I Project-klassen kan du definitivt glemme alt som heter rimelig elektronikk. Utstyr av ypperste klasse er ikke bare en fordel, men en nødvendighet med JBL K2. Etter diverse forsøk med Rotel og Hegel endte jeg opp med det råeste fra eierselskapet Harmans egen stall, nærmere bestemt Mark Levinsons forsterkersett No.326S/No532 (kr 100.500/kr 175.000), som måtte smugles ut av redaktørens eget lytterom mens han sov middagslur. Levinson-settet har en overlegen kraft, og med skrustikkekontroll i bassen ble det adskillig mer fart og liv i JBL-høyttalerne. Et komplett sett med CD-spiller, forforsterker og effektforsterker ender lett opp med å koste enda mer enn høyttalerne, men er du ikke beredt til å gi K2-ene den signalkilden de fortjener, spørs det heller om man ikke skal vurdere andre kombinasjoner. De store høyttalerne svelger nemlig unna mer effekt enn du tror, men i motsetning til mange ineffektive high-end høyttalere gir de også tilbake i fullt monn lydmessig.

Konstruksjon
JBL har siden starten i 1946 basert seg på bruken av horn for å oppnå ren og kraftfull lyd. K2 er intet unntak, og selv om konstruksjonen minner mye om de klassiske JBL-høyttalerne fra 50 og 60-tallet, bruker den topp moderne teknikk og komponenter av høyeste kvalitet. Selve «hjertet» i høyttaleren er det store diskanthornet, og akkurat som på Everest utgjør kabinettformen en forlengelse av selve hornet, noe som gir høyttalerne et både særegent og funksjonelt utseende.

K2 er konstruert som en toveis høyttaler med hornladning i diskant/mellomtone, og en konvensjonell membran i bassen. Det store diskanthornet bruker en 4 tommer stor kompresjonsdriver av magnesium, og dekker et svært bredt frekvensområde, fra 900Hz og helt opp til 22kHz. Fundamentet leveres av en kraftig 15-tommer med Alnico-magnet, mens det lille UHF (Ultra High Frequency) hornet først kommer inn fra 15KHz og oppover. På denne måten unngår JBL å ha noe delefilter i mellomtonen, som er den mest følsomme delen av frekvensområdet. Et av hovedkriteriene under utviklingen av K2 har vært å oppnå en høyttaler som bevarer samme lydkarakter uavhengig av lydstyrke.

Konkurrenter
Akkurat som med sportsbiler finnes det ingen perfekt høyttaler. Man må velge en med de rette egenskapene. Markedet rundt 200.000 kroner og oppover er full av gode høyttalere(det skulle jo bare mangle), som spiller enda mer «korrekt» enn JBL K2. Men de som har midler til å kjøpe høyttalere i denne prisklassen er ikke nødvendigvis interessert i «hi-fi» og hvilket merke det er på mikrofonen til Kari Bremnes – de vil heller ha gitaren til Hendrix foran seg i stua. Noe av det verste som kunne skje etter å ha blåst en kvart million på høyttalere måtte være å ende opp med tynn, spinkel lyd som av en eller annen grunn lar være å engasjere. Slike problemstillinger slipper du garantert med JBL K2. Her får du en lydopplevelse som setter adrenalinet i kok hver gang du trykker på Play-knappen og drar opp volumet, og de fleste high-end høyttalere blir som en flau bris i forhold til JBL K2. De eneste høyttalerne jeg har hørt som matcher eller overgår dynamikken fra de store JBL-ene er storebroren Everest, samt de svindyre KEF Muon til rundt millionen. De mannshøye søylene fra Adyton, som havner på noenlunde samme pris som K2 med matchende subwoofere, er også en verdig utfordrer. En stor høyttaler som dette er naturligvis ikke uten svakheter. Med et frontareal på størrelse med låvedører reflekterer K2-ene naturlig nok en del mer lyd fra frontbaffelen enn typiske slanke hi-fi høyttalere vil gjøre. K2 kan derfor ikke oppvise den samme presisjonen i lydbildet som de beste høyttalerne på dette området, og både Vienna Acoustics Die Music (kr 170.000) og Dynaudio C4 (kr 120.000) har en bedre evne til å gjengi musikernes plassering i opptaksrommet.

Konklusjon
De er store, dominerer i stua og ser ut som noe Darth Vader ville brukt til å spille Imperiets marsj på. Men JBL K2 er en ekte referansehøyttaler, nettopp fordi den representerer noe av det mest ekstreme innenfor sin sjanger. K2 har gitt meg noen av de mest sjelsettende musikkopplevelsene jeg kan huske, helt på høyde med livekonserter av mine absolutte favorittartister. Med et enormt musikalsk driv, dynamikk uten sidestykke og evnen til å gjengi musikken klokkerent selv på ekstreme lydnivåer, er dette en av de mest kompromissløse høyttalerne jeg har hørt. Prisen er stiv, og kravet til øvrig utstyr er såpass høyt at JBL K2 forblir en drømmehøyttaler for de aller fleste. Heldigvis finnes det adskillig rimeligere høyttalere der ute med den umiskjennelige JBL lydkarakteren. Og på den måten kan kanskje drømmen gå i oppfyllelse likevel?